– Jeg er stolt over å være norsk. Jeg har jo vært mange år i utlandet, og det å komme hjem å gjøre dette gjør meg litt mer jordet, og det føles veldig bra, sier den norske motepersonligheten Hanneli Mustaparta.
– Jeg får gjøre noe i Norge som jeg har drømt om i mange år. Jeg har vært generelt opptatt av hvordan strikketøy bør sitte på kroppen.
Fra Dior til Sandnes Garn
Hun sitter på første rad når verdens elite av klesdesignere viser frem sine kolleksjoner. Hun jobber både foran og bak kamera som modell, fotograf, regissør og stylist.
Hanneli Mustaparta var en av de aller første motebloggerne som slo gjennom. Hun var tidlig ute i utviklingen fra at moteredaktørene hadde all makt til at bloggerne ble invitert til å sitte på første rad på motevisningene. Mustaparta var blant de aller første som ble invitert.
– Hanneli Mustaparta er en av Norges absolutt største moteprofiler internasjonalt. Hun har tatt steget fra å være modell, via moteblogger til å bli en internasjonal it-girl som de aller heteste internasjonale motehusene har lyst til å leke med, sier motejournalist Marianne Jemtegård.
Har sluttet å blogge
Mustaparta startet sin karriere som modell i tenårene, men ble mer og mer interessert i å ta sine egne bilder og i å style klær. Så begynte hun å blogge, og ble oppdaget av bl.a. Anna Wintour som den gangen var sjefredaktør i amerikanske Vogue.
Nå har hun nesten sluttet å blogge.
– Det en naturlig evolusjon som har skjedd, for alt jeg gjorde på bloggen drømte jeg om å gjøre i stor skala, og det har jeg jo fått til. Da føles det litt bakvendt å skulle gjøre det som et enmannsshow i stedet for å gjøre det med et team på 30 – 40 stykker, og få til det jeg virkelig liker.
Hun mener bloggen ble et slags visittkort som viste hva hun kunne få til.
– Jeg vet hva jeg har fått til og, er veldig stolt av det. Og jeg vet jo at jeg ser ting på H&M og Zara fordi jeg fant det i en vintagebutikk. Plutselig blir det kopiert opp i tusentall i kjedebutikker.
Må strikke selv
Genserne hun har designet for Sandnes Garn kan ikke kjøpes i butikk. De må folk strikke selv. Hun ser dette som en mulighet til å profilere norsk garn og ull i utlandet.
– Det har vi absolutt muligheten til, og det er jo kanskje også litt av gulroten. Det er litt morsomt. Det er mange som spør: Hvor får jeg kjøpt genserne? Men de må du strikke selv, og folk blir veldig glade når de hører det.
- LES: