Stefan Sundström er pønkeren som ble en smått utenkelig kombinasjon av en rocka Cornelis Vreeswijk og en jovial Ulf Lundell. Etter 13-14 album og aktiv turnévirksomhet siden starten rundt 1990, har Sundström bygd opp en stor fanskare i Sverige og etter hvert også i Norge. Nå er han snart 50 og en av dagens klart fremste og mest populære videreførere av de rike svenske visetradisjonene.
Dystert og jordnært
Platen «Ingenting har hänt» ble til etter en stygg ulykke på sykkel, der Sundström mistet hukommelsen. Under rekonvalesens skrev han nesten 40 nye sanger. De ti tristeste er samlet her.
«Alla ska i jorden» er sterk, med en Stefan Sundström på sitt svarteste. Tekstene dreier seg rundt TVs hypnotiske og fordummende effekt, verdens skjeve fordeling, våpenindustri og er mer enn noe annet poetiske refleksjoner over døden. Albumet «Ingenting har hänt» er mørkt, men ikke akkurat deprimerende. Til det er Sundströms jordnære humor og ironi for sterkt til stede – som vanlig.
Nidelven
Sundstrøm gjør her en herlig versjon av vår egen Nidelven. Den er blitt et drømmende ekko fra en tapt tid, understreket av gamle arkivopptak, et Brian Eno-aktig synth-svøpe og fjern sang som bare anes lengst inne i miksen. Som ellers på platen er elektronikk, akustiske instrumenter og annen lyd fint flettet sammen i et forsiktig og åpent lydbilde gjort av Sundströms unge nye produsent Sebastian Aronsson.
Modnes med stil
Som en god vin virker det som om Stefan Sundström modnes med stil og blir litt mer kompleks og vesentlig for hver utgivelse. En timme til er platens perfekte avslutning. Storslagen i tema og samtidig så dempet, nær og intim som det går an å bli. Stemmen til Sundström ligger nesten utenpå høytalerne, med pust, knirking i pianoet og lyden av rommet like viktig som ønsket om en time til. Ingenting har hänt er Sundström på sitt såreste, og hans univers er både vakkert, vondt og høyst givende å stige ned i.
