I en kronikk kaller frilansjournalist Mona Sæther Evensen Det Nyes siste forside der redaktør Mari Midtstigen poserer naken med en kanin for en «meningsløs nakenprotest».
Evensen argumenterer med at samtidig som Det Nye tar avstand fra dyremishandling på forsiden, i samme nummer annonserer for L'Oréal og Lipton's te, som beviselig skal ha uetiske aspekter ved sin produksjon.
Les hele kronikken her.
Forsiden kommer ifølge magasinet selv som en reaksjon på videoen som viser hvordan en kanin i Kina mishandles under produksjonen av angoraull.
– Vi kan ikke få slutt på all verdens lidelser
Evensen mener at Det Nye kun fremstår som engasjert og etisk fordi det har høy markedsføringsverdi.
Det vil ikke redaktør Mari Midtstigen være med på.
– Vi tok tak i en sak fra nyhetsbildet om dyremishandling i forbindelse med produksjon av angora i Kina. Mens vi jobbet med saken, fant vi ut at vi ville forsøke å få litt ekstra oppmerksomhet omkring dette blant annet fordi det engasjerer leserne våre. Og da ville vi lage en forside som symboliserte at vi tok avstand fra denne dyremishandlingen, sier Midtstigen.
– Forstår dere kritikken fra Evensen?
– Det er lett å være enig i at det finnes mye urettferdighet og lidelse i verden. Men det blir noe forenklet om man mener at man enten må sørge for at det blir slutt på alle verdens lidelser med det samme, eller legge ned det største magasinet for unge kvinner i Norge, som det kan virke som at Evensen mener vi bør gjøre.
LES OGSÅ: Våre billige klær koster andre dyrt
– Det Nye er et av få magasiner for denne målgruppen som tar aktive standpunkt, og markerer seg med innhold som handler om mye mer enn mote, fortsetter redaktøren.
Se videoen av dyremishandlingen her:
– Ikke uetisk å tjene penger
– Det hjelper ikke å være pen på utenpå om du er slem innvendig, skriver Evensen i sin kronikk. Hva er deres reaksjon?
– I likhet med det aller meste av verdens journalistikk er også Det Nye delfinansiert av inntekter fra annonser. Det at man kan tjene penger på god journalistikk, betyr ikke at denne journalistikken er uetisk eller mindreverdig journalistikk man ikke tjener penger på, sier Midtstigen.
LES OGSÅ: Krever forbud mot dødelig jeansproduksjon
Videre hevder Evensen at magasinet driver med såkalt «grønnvasking» – når et selskap promoterer miljøvennlige initiativer, men i realiteten opererer på en måte som skader miljøet.
Det avviser Midtstigen.
– Opplyste forbrukere og lesere er med å endre både mediene og vareproduksjon. Det mener vi er bra. Åpenheten som den nye medievirkeligheten byr på gir mange muligheter for påvirkning, og vi omfavner dette. Uten at det gir oss behov for å grønnvaske noe som helst.
Følger norsk markedsføringslov
Hvordan vurderer Det Nye sine annonsører?
– Vi vurderer annonsene før de publiseres ut fra at vi følger norsk markedsføringslov og eksempelvis er ansvarlige for at annonsørene ikke fremsetter udokumenterte påstander, forteller Midtstigen.
LES OGSÅ: 2013: Året vi kasta klærne
Midtstigen forteller at magasinet kan komme med innspill til sine annonsører.
– Vi kan ha innspill med hensyn til profil, fordi vi ikke skal krenke våre lesere. Vi kan for eksempel komme med forslag til endring dersom vi synes en annonsør spiller på våre unge leseres usikkerhet hva angår kropp og slanking.
– Det vi imidlertid ikke gjør, er å foreta en større gransking av de økonomiske forholdene i selskapene som ønsker å annonsere, produksjonsmåter og så videre. At dette foregår på rett vis, skal ivaretas av bransjenormer, lovgivning og rettsvesen, både nasjonalt og internasjonalt, understreker Midtstigen.
– Kan kravet til profitt noen ganger gjøre at man ser bort fra uetiske aspekter ved sine annonsører?
– Nei, jeg opplever ikke at det er noe problem.
– Bidrar gjerne til at unge engasjerer seg
Midtstigen mener at Det Nye skiller seg fra sine konkurrenter ved å skrive om andre temaer, i tillegg til karriere, trening og relasjoner.
– Er Det Nye et kritisk motemagasin?
– Vi skriver også om forhold i klesindustrien når dette er relevant. Denne gangen har vi skrevet om angoraproduksjon, og vi har tidligere skrevet om tekstilarbeidere i Kambodsja og Bangladesh.
LES OGSÅ: Bygningskollapsen ble et vendepunkt