Hopp til innhold
Kronikk

2013: Året vi kasta klærne

Vi skulle redde verden. I det minste fikk vi rydda skapet.

Mannekiner

Handlefrihet har kanskje frigjort oss litt fra hysteriet. Men ikke minst har det gjort oss mer bevisste, skriver kvinnene bak bloggen Stopshop i denne kronikken.

Foto: Tattooed JJ (CC BY-NC-ND 2.0)

Løftet vi ga hverandre for et år tilbake var enkelt: ikke å shoppe nye klær, nytt sportsutstyr eller tilbehør i hele 2013.

Først og fremst så vi det som et frigjøringsprosjekt. Å frigjøre oss i ett år fra forventningene om forbruk, våre egne og samfunnet rundt oss. Fra tanken om at det å handle noe nytt vil gjøre deg lykkeligere, eller få deg til å føle deg vakrere. Fra ideen om ay det er likhetstegn mellom velferd og konsum og mellom selvfølelse og forbruk. Så hva lærte vi så av et år uten nye klær? Ble vi frigjort fra Mammon-tilbedelsen og forbrukshysteriet? Vil vi sette vår fot på H&M igjen?

Ja og jo. En ting er viktig å presisere på dette tidspunktet: Det ble ikke hampklær, selvrensing og naturlige dreads. Stopshop-prosjektet var langt enklere å gjennomføre enn vi fryktet, tross noen episoder med ødelagte strømpebukser, flekker på yndlingsbuksa, eller når vi plutselig skulle på fest men hadde verken kjole, sko eller tre nøtter til å trylle dem fram for oss. Vi lappa, sydde, lånte og bytta, og alt i alt var det ikke noe stort offer å ikke handle på et år. Det måtte bare litt kreativitet – og vennligsinnet hjelp – til.

Som naboen som villig lånte vekk tynnstrømpebukse da et mai-bryllup viste seg å være i hustrigste laget for bare legger. Som den gode gamle grønne kjolen en av oss kjøpte i Stockholm tilbake i 2004 – som i år har fått være med i både bryllup og 2 julebord.

Og noen skikkelig mislykkede forsøk på å bli ny: Kjolen som etter en runde farging ble svart, men med et umiskjennelig grønt spyskjær, og den ferskenfarga trøya som ble svart med ferskenfarga sømmer som man nå tydelig ser er ganske skeive.

Og den mildt sagt paniske følelsen når babygull har kastet opp seig, hvit materie (du kunne bygd hus med halvfordøyd babygrøt) – over den eneste anstendige buksa man har igjen, i november. Buksa som bare kunne vaskes på 30 grader.

(Nå er den uansett revna, den også.)

LES OGSÅ: Dette er kronikken de skrev for et år siden.

Et berg av klær

Nordmenn kaster 130.000 tekstiler hvert år. Smak på det. 130.000 tonn. Kanskje er det ikke så rart, når sømmen i sida på t-skjorta fra H&M går opp etter en gangs bruk. Eller igjen: strømpebukser. Kan noen tipse oss om et merke som varer mer enn en, maks to fester?

Det ble ikke hampklær, selvrensing og naturlige dreads.

Stopshop 2013

Vi har bidratt til avfallsberget i år. Vi trodde vi skulle hamstre på alt vi eide når vi ikke kunne kjøpe mer, men forbausende nok er vi fornøyde med å ha redusert innholdet i klesskapet til halvparten eller mindre. Etter et år med stopshop er klesskapet blitt ryddigere. Alt vi ikke liker eller bruker er blitt sortert ut. Det er utrolig deilig! Vi har de klærne vi har å velge i, og vi har lært at det er mer enn nok. Less is more. Virkelig.

For er det noe stopshop-prosjektet har gjort oss ferdige med for godt, er det å kjøpe nytt og ofte, bare fordi det er billig å føle seg trendy. Vi har nemlig gjennomskuet en bløff. Vi tror ikke lenger at vi blir stiligere av å skifte ut plaggene så ofte. Eller av å bytte ut alle accessoirer hvert år fordi «i år skal det være rutete skjerf».

Vår oppfordring er: Si nei! I år skal det være et skjerf jeg liker og som holder meg varm. Og det skal det hver vinter. Vi trenger ikke sesongens blaff fra fast fashion-kjedene, som strengt tatt bare fører til at veldig mange ser like ut. Fast fashion har dessuten gjort at vi er gått fra at motesesongene er de fire årstidene, til at det kommer nye trender man har råd til – hver uke. Ikke rart at avfallsberget vokser.

Det er en deilig følelse å kjenne seg fin uten slavisk å følge kjedene. Og det å bytte ideologi er to fluer i en smekk: Skjerfet du allerede liker, er det stiligste. Penger spart, egen stil etablert, miljøet takker.

Etikken og estetikken

Handlefrihet har kanskje frigjort oss litt fra hysteriet. Men ikke minst har det gjort oss mer bevisste. Vi har ikke slutta å like klær, eller å pynte oss og føle oss fine. Vi gleder oss til å gjøre noen godt planlagte og gjennomtenkte kjøp etter nyttår. Men vi kommer ikke til å handle som vi gjorde før, prosjektet har endret forbruksmentaliteten vår.

Kort sagt er etikken blitt en del av estetikken. Vi vil ikke lenger handle klær fra butikker som ikke kan garantere ordentlige arbeidsforhold på sine fabrikker eller at de som arbeider der ikke er barn.

Vi ønsker oss en klesindustri som tar det på alvor og gir oss muligheten til å være etiske forbrukere.

Stopshop 2013

Vi har bidratt til å frigjøre oss selv fra forbruksfokuset – i vår ende av verdikjeden. Det er der vi kan gjøre noe aktivt for å heve oss over galskapen. Men hva gjelder miljø, arbeidsliv og etikk er vår forbrukermakt begrensa. Det største ansvaret ligger fremdeles hos industrien selv og politikerne som legger rammeverkene for den.

Vi vil handle klær av tekstiler som gjør mindre skade på kloden. Vi vil handle klær som er av en kvalitet som varer. Vi ønsker oss en industri som tar det på alvor og gir oss muligheten til å være etiske forbrukere, nå når vi gir oss selv lov til å handle igjen. Og vi ønsker oss politikere med mot til å tale klodens og fattige arbeideres sak.

Det var ikke vanskelig!

Det har vært tidvis flaut, i de periodene vi har fått mye ekstern oppmerksomhet omkring prosjektet vårt, å svare på spørsmål av typen «er det ikke slitsomt?», «har du sprukket?», «hva savner du?». Det har ikke vært synd på oss. Det er et privilegium å kunne velge å ikke handle klær på et år. Vi ønsker ikke å underkjenne vårt eget prosjekt – det har også vært utfordrende (les: strømpebukser) – men noen enorm oppofrelse var det ikke. Med de klesskapene vi hadde, som nok er representative for ganske mange nordmenn og -kvinners klesskap gikk det helt fint.

Det er et privilegium å kunne velge å ikke handle klær på et år.


Så til deg som går med en liten kjøpestopper i magen men som kvier deg litt for konsekvensene av å forplikte seg; ikke vær redd. Du kommer til å klare det, du kommer til å være fin, og det kommer til å føles bra. Vi lever i et samfunn hvor det å shoppe framstår som en naturlig, ja nærmest livsnødvendig ting. Vi har lært at det er ikke sant. Og vi ser fortsatt bra ut.