Fri åpning
Etter en absolutt helt fri åpning hvor hele bandet spilte det de var gode for, gikk konserten med Pat Metheny, Trondheim Jazzorkester, og Erlend Skomsvoll over i en heftig gitarsolo. Og da var det bare gått et minutt eller så av denne åpningskonserten som skulle komme til å vare i nesten to timer.
Konserten var den første for Pat Metheny denne uka, han er artist in residence og skal spille 6 konserter på fem dager, med forskjellige norske musikere. Det var Pat Methenys konsert dette, men like mye var det storbandleder og arrangør Erlend Skomsvoll sin kveld - han har tatt et knippe av Methenys låter og arrangert dem for Trondheim Jazzorkester.
Annen besetning
Etter suksessen i fjor, hvor Skomsvoll gjorde det samme med musikken til Chick Corea, var fallhøyden rimelig høy før møtet med supergitaristen Pat Metheny. Men Skomsvoll slutter ikke å overraske - der mange hadde ventet et tradisjonellt storband, hadde han i år valgt en ganske annen besetning. Strykekvartett, vokal, fire saksofoner og komp - og akkurat det tror jeg var et smart trekk.
Fri improvisajon
Det musikalske materialet på denne konserten var henta fra hele Pat Methenys karriere, som har vart over tjue år og resultert i et trettitalls plater. Herfra har altså Erlend Skomsvoll fått plukke fritt, og han har absolutt satt sitt eget stempel på det. Fra strengt arrangerte minimalistiske finurligheter som fikk meg til å tenke på Steve Reich, til massevis av humor, og kollektiv fri improvisasjon.
Null respekt
Og Erlend Skomsvoll som arrangør har null respekt for Pat Metheny - og når jeg sier det, er det absolutt bare positivt ment fra min side - han har stilt seg helt fritt i forhold til hvordan låtene opprinnelig har hørtes ut. Her ligger mye av styrken også, det er faktisk morsomt å se hvordan Skomsvoll ferdes i Pat Methenys musikalske landskaper.
Storbandleder
Som storbandleder er Erlend Skomsvoll en mann som veit akkurat hva han vil ha - samtidig som han på scenen gir musikerene stor grad av individuell frihet innafor de ganske avanserte arrangementene. Og der er vi vel fremme ved en av mine små innvendinger - det kan fort bli så intrikat og finurlig at det balanserer helt på grensa Faren er at det kan bli mer avansert enn interessant - med lite plass til musisering.
Men den tanken forsvant fort igjen - her var det på ingen måte mangel på spilleglede og overskudd. Det virka som sjefen sjøl, og da er det Pat Metheny jeg snakker om, var storfornøyd med behandlingen musikken hans fikk av arrangør Skomsvoll.
"...takk for at dere..."
Orkesteret fikk også vise hva de var gode for som solister her var det mange fine enkeltprestasjoner som gjorde dem til mer enn et backingband. Pat Metheny fikk også stor frihet innafor arrangementene, og takket Trondheim Jazzorkester og Erlend Skomsvoll fra scenen - og da han sa "takk for at dere spilte musikken min så nydelig" - ja så så det sannelig ut som han mente det også….
av Anikken Sunde