I fjor ble Vær Varsom-plakatens punkt om omtale av selvmord myket opp. Hovedregelen om at selvmord eller selvmordsforsøk ikke skulle omtales ble endret til en oppfordring om utøvelse av varsomhet ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk.
Bruker omskrivninger
- Hovedinntrykket var at veldig mye var overfladisk, lettvint, forutsigbart og veldig distansert, sier Hege Lamark, førstelektor i journalistikk ved Høgskolen i Bodø om pressens omtale av selvmord. Mandag deltok hun på seminar om medias innflytelse på selvmordsatferd på Universitetet i Oslo.
Sammen med Jan-Erik Andreassen, står Lamark bak undersøkelsen ”Selvmord i forbifarten”. Den ser på fjorårets selvmordsomtale i norske medier. Undersøkelsen viser at selv om pressen i større grad omtaler selvmord, blir selve ordet selvmord nesten aldri brukt i media.
- Ordet selvmord brukes i mange sammenhenger som et kraftuttrykk, som politisk selvmord og selvmordsfølelse. Det brukes i mange rare sammenhenger, men ikke om virkelige selvmord, slår Lamark fast.
Når media står overfor et virkelig selvmord, brukes ordet ikke.
- Det ser ut som man har utviklet en berøringsangst for dette s-ordet, sier Lamark.
Som oftest brukes omskrivinger som "det foreligger ikke mistanke om noe kriminelt" eller "personlig tragedie" når media skal si "det var et selvmord" uten å skrive det direkte.
Samfunnsproblem
- Det var enklere å følge det gamle punktet i Vær varsom-plaktaten, hvor det stod at man ikke skulle omtale det, sier generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold.
Han synes spørsmålet om hvordan selvmord skal omtales er vanskelig. Han mener det er vurderingsevne er en viktig del av journalistyrket, sammen med samfunns- og informasjonsoppdraget.
- Jeg mener at journalister og redaktører bør tenke over de kravene som stilles, sier han.
Visse omtaler av selvmord kan føre til økning av faktiske selvmord.
- Omtaler som er sensasjonspreget, romantiserende eller omtaler med metode eller detaljer rundt et selvmord kan føre til smitteeffekt, sier professor Lars Mehlum, som forsker på selvmord og smitteeffekt ved Universitetet i Oslo.
Han mener allikevel at det er viktig at mediene omtaler selvmord fordi det er et viktig samfunnsproblem. Han mener at mediene må finne en balansegang mellom mulige negative og positive virkninger av omtale av selvmord.
- En god omtale av problemet selvmord er med på å beskrive dette alvorlige samfunnsproblemet som et stor og viktig problem, og at det er mye vi kan gjøre for å forebygge selvmord, mener Mehlum.
Konservative medier
Utviklingsredaktør i Avisa Nordland, Reidun Kjelling Nybø, mener media bør bli flinkere til å omtale selvmord.
- Media har vært bakstreverske og konservative på dette området. Det er ikke media vi skal takke for at vi gradvis har fått åpenhet rundt dette temaet. Media har kommet diltende etter.
- Jeg vil heller gi æren til mange pårørende som har vært åpne, og personer som har slitt med selvmordstanker som har stått fram og fortalt om sin historie.
