Hopp til innhold

Lærere fortvilet over ny kunstig intelligens

Den kan skrive artikler, analysere dikt og jobbe kreativt. Nå har lærerne sendt bekymringsmelding til Stortinget om «ChatGPT», som allerede er i bruk av norske elever.

Ny kunstig intelligens-teknologi gjør det skremmende enkelt for norske elever å jukse på skolen.

En chatbot er et dataprogram som har til hensikt å kommunisere med deg. Men ChatGPT, som ble sluppet av selskapet Open Ai forrige uke, kan gjøre mer. Så mye mer.

Dataprogrammet bruker kunstig intelligens til å gjøre alt fra å kode en fullstendig app, til å analysere dikt av Henrik Ibsen. Teksten som produseres, finnes ikke noe annet sted.

Elon Musk ONS 2022

BAKMANN: Elon Musk var med å grunnlegge Open Ai, som står bak ChatGPT, i 2015. Her på norgesbesøk tidligere i høst.

Foto: Josef Benoni Ness Tveit / NRK

Dette er den store diskusjonen på norske lærerværelser om dagen. Mandag denne uken rant begeret over, ved at Landslaget for norskundervisning sendte bekymringsmelding til stortingspolitikerne.

«På vegne av norskfaget (med flere) ønsker jeg å løfte en stor bekymring. Lærere, både i norsk og andre fag, opplever at elever i stadig større grad benytter seg av åpent tilgjengelig kunstig intelligens i egne skriftlige arbeider».

Brevet fortsetter:

«Jeg er svært bekymret for utviklingen og mener at den på sikt truer befolkningens skrive- og leseferdigheter, demokrati og ny idé- og kunnskapsutvikling. Vi er nødt til å tviholde på at elever skal tilegne seg gode lese- og skriveferdigheter, noe jeg håper landets politikere er enige i.»

Devaluering av graden

Morten Irgens

BIOLOGISK INTELLIGENS: Morten Irgens er positive til at elevene skal få bruke kunstig intelligens i skolearbeid.

Foto: Kristiania/Jonatan Quintero

Morten Irgens er prosjektleder for forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid på Høyskolen Kristiania, i tillegg til at han sitter i flere store internasjonale samarbeidsprosjekter om kunstig intelligens (CLAIRE, NORA, Adra)

Han har holdt på med kunstig intelligens siden slutten av 80-tallet, og deler lærernes bekymring for juks i skolen.

Han drar det faktisk enda lengre:

Denne teknologien kan helt klart undergrave integriteten til all utdanning. Det er en devaluering av graden man får av en utdanning, sier Irgens.

Irgens har brukt litt tid på å sette seg inn i ChatGPT. Det blir vel kanskje mest riktig å si at han har pratet en stund med den.

Denne chatboten fikk meg til å tenke på sitatet fra Arthur C. Clarke: «Enhver teknologi som er tilstrekkelig avansert, er umulig å skille fra magi». Min gamle bestefar ville tenkt at dette var magi.

Late, dumme og lette å utnytte

Eirik Vassenden

NORSKLÆREREN: Erik Vassenden er redd for at kunstig intelligens kan gjøre oss late, dumme og lette å utnytte.

En annen som har brukt de siste dagene på å sitte og snakke med den nye kunstige intelligensen, er Eirik Vassenden. Han er professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Bergen.

Det har potensial til å gjøre elever, studenter og forskere late og dumme og lette å utnytte, sier han.

Tror du at du vil klare å avsløre juks, hvis noen bruker den til å skrive norskoppgaver for seg?

Jeg tror det krever at vi lager oppgaver som er egnet til å avsløre slikt juks. En KI kan på en god dag skrive et ganske greit sammendrag av en kjent roman, eller et ok avsnitt om en historisk hendelse. Derfor bør vi unngå oppgaver som inviterer til passiv montering av informasjon.

ChatGPT er egentlig bare en veldig avansert språkmodell, så tekstbolkene den produserer er basert på at intelligensen «gjetter» at du vil ha bokstaver i en gitt rekkefølge.

Still den noen oppfølgingsspørsmål, så vil du raskt se at den ikke aner hva den prater om. Det blir som å prate med en ekstremt språkmektig papegøye.

Først og fremst at man lurer seg selv til å tro at kunnskap er informasjon, og at det er helt i orden å bare samle inn ferdiglaget stoff. Det er utrolig naivt å tenke at det å finne, organisere og sette sammen observasjoner og informasjonsbiter ikke har en verdi i seg selv. Det er jo dette som er å skaffe seg kjennskap til et fenomen!

Skjermbilde fra ChatGPT

CHAT: Skjermbilde fra Eirik Vassendens prat med ChatGPT.

Fight or fligth?

Spørsmålet for lærerne er: skal vi kjempe mot den nye teknologien, eller legge til rette for den? Vassenden mener regulering må til.

Her handler det ikke om enten eller, tror jeg. Det gjelder å finne gode måter å leve sammen med den teknologien vi har laget på - da er reguleringer nødvendig. Men det samme er utforskning av muligheter og utprøvning av grenser, sier Vassenden.

Ki-ekspert Morten Irgens har forståelse for at lærere sliter med å forholde seg til det nye verktøyet.

Det er mange som kommer til å rive seg i håret, men jeg gjør ikke det. Som med all teknologi tilpasser vi oss. Mer vekt på muntlig deltakelse i klassen, muntlige eksamener, deltakelse i gruppearbeid, vise personlig at man kan ting. Så kan studentene bruke chatboter og andre avanserte verktøy på samme måte som man har brukt biblioteket.

Lærerforbundet er ikke like positive.

Når det gjelder løsninger, ser jeg foreløpig to. Den ene er å la elevene skrive for hånd i mye mer utstrakt grad, en løsning som av åpenbare grunner ikke er særlig god. Den andre er å sørge for teknologi og ressurser som hindrer bruken av nevnte ai-verktøy. Kanskje bør det i fremtidige læreplaner inn føringer om hvordan vi kan lære elever fornuftig bruk av teknologi i skrivearbeidet, men de må lære seg skrivehåndverket i tillegg!

Det har ikke lyktes NRK å komme i kontakt med Open Ai, som står bak teknologien.

Skjermbilde fra ChatGPT

CHAT: Skjermbilde fra Eirik Vassendens prat med ChatGPT.

Les også: Vi lot kunstig intelligens designe norske bestselgere

Fire bokomslag laget av bildegeneratoren Midjourney
Fire bokomslag laget av bildegeneratoren Midjourney

Kulturstrøm

  • Artisten Tom Verlaine er død

    Artisten Tom Verlaine døde lørdag etter en kort tid med sykdom. Han ble 73 år gammel, skriver New York Times.

    Verlaine var trolig mest kjent som frontsanger, gitarist og låtskriver i bandet Television og albumet «Marquee Moon». Bandet brøt opp i 1978 før de samlet seg igjen i 1992. Samme år var bandet gjester i NRK-programmet Gundersen & Grønlund A/S.

    Verlaine hadde også en solokarriere.

    Han skrev blant annet sangen "Kingdom Come" på David Bowies ikoniske album Scary Monsters fra 1980.

    Hans egentlig navn er Thomas Miller, men tok artistnavnet Tom Verlaine inspirert av den franske poeten Paul Verlaine, skriver The Guardian.

    ifølge NTB står han på 56. plass på Rolling Stone magasins liste over de 100 beste gitarister gjennom tidene.

    Artist Tom Verlaine og bandet Television var gjester hos NRK i TV-programmet Gundersen & Grønlund A/S i 1992.
Lørdag 28. januar døde Tom Verlaine, 73 år gammel.
    Foto: Fra NRK-programmet Gundersen & Grønlund A/S
  • Vixen Awards: Julie Lorentzen ble årets influencer

    Prisutdelingen Vixen Awards 2022 gikk i kveld av stabelen. Her samlet landets største influensere seg for å hylle hverandre med glitter og glans.

    Stemningen var tidlig satt da programleder Alexandra Joner begynte showet med å vitse om alt fra bransjens mange samlivsbrudd til aktuelle hendelser fra det siste
    året:

    – Jeg ville jo skrive en vits om Atle Antonsen, men den vitsen ble for mørk til å være med her, sa hun til en blanding av latter og sjokkerte ansikter fra salen.

    I salen var også prinsesse Märtha Louise til stede, som fikk være vitne til at datteren Leah Isadora Behn vant prisen for årets beautyinfluencer for andre år på rad. Takketalen rettet hun mellom annet mot å tørre å «legge ut ting» uten å bry seg om hva andre tenker:

    – Og en ting jeg har tenkt veldig mye på i det siste, er sånn bare å – sorry, mamma! – å gi faen i hva noen har å si.

    Kveldens kanskje mest prestisjefulle pris, «Årets Influenser», gikk til Julie Lorentzen. Hun var ikke til stede under utdelingen, men den tydelig rørte kona Camilla Lorentzen mottok prisen på hennes vegner.

    Mot slutten av showet ble det også klart at Juryens Hederspris gikk til Emilie Nereng. Denne prisen deles ikke ut hvert år.

    Her er vinnerne i alle kategoriene:

    * Mote: Jenny Skavlan

    * Beauty: Leah Isadora Behn

    * Helse: Wasim Zahid

    * Sport og trening: Magnus Midtbø

    * Reiseliv: Julie Valsø

    * Underholdning: Johanne Massey

    * Livsstil: Julie Lorentzen

    * Interiør, bolig og uterom: Mads Clemmetsen

    * Mat: August og Martin

    * Bærekraft: Hanne Lene Dahlgren

    * Gullpenn: Frida Marie Grande

    * Sterke mening: Kaveh Rashidi

    * Forbilde: Morten Marius Skau

    * Stjerneskudd: David Mokel

    * Business: Fæbrik

    * Folkets favoritt: Jørgine Massa Vasstrand

    * Årets influencer: Julie Lorentzen

    * Juryens hederspris: Emilie Nereng

    Emilie Nereng vant Juryens Hederspris under Vixen Awards 2022.
    Foto: Lise Åserud / NTB
  • Dataangriperne bak Amedia-hackingen stanset av FBI

    FBI, US Secret Service, Europol, politiet i Tyskland og Nederland har vært i spissen for en skjult operasjon hvor de har infiltrert infrastrukturen til Hive ransomware. Også Oslo politidistrikt og Kripos har deltatt i dette samarbeidet, opplyser politiet i en pressemelding.

    – Oslo politidistrikt har det siste året, i samarbeid med Kripos, etterforsket løsepengeangrep rettet mot ulike virksomheter i Norge. Infrastruktur tilknyttet HIVE er antatt å ha vært benyttet ved flere av disse angrepene, sier Erik T. Hansen, politiadvokat ved avsnitt for finansiell cyberkriminalitet i Oslo politidistrikt.