Hopp til innhold

Kunsten til Frøydis skal lagres på månen

Norske Frøydis Aarseth har blitt håndplukket til å få kunsten sin plassert på månen, når USA skal tilbake til overflaten for første gang på 50 år.

The Shelter av Frøydis Aarseth

VINNERBILDET: The Shelter av Frøydis Aarseth. Bildet er inspirert av krigen i Ukraina.

– Jeg er en klassisk drømmer. Jeg har ligget mange ganger og sett opp på månen og undret på hvordan universet henger sammen. Jeg tror ikke vi er alene, sier Frøydis Aarseth.

Kunstneren er utdannet i Firenze, der hun lærte teknikkene til Rembrandt og Da Vinci. Men selv ikke disse mesterne kunne ha drømt om hva Aarseth er i ferd med å oppnå.

Bildet hun har laget, skal lagres på månen for alltid.

– Det blir en tidsmaskin til fremtiden, et museum på månen. Det er en veldig god idé for å vise hva vi mennesker kan skape, sier Aarseth.

Frøydis Aarseth

SAMTIDSKUNST: Frøydis Aarseth er en figurativ kunstner som er utdannet i Firenze. Hun bruker klassiske teknikker for å male moderne motiver.

Foto: priv

30.000 kunstnere

Det hele startet med en internasjonal kunstkonkurranse, hvor Aarseth ble én av mange vinnere. Hun trodde at premien «bare» var å stille ut vinnerverket på Sotheby's i New York.

– Det at det også skulle til månen ble en positiv overraskelse, forteller Aarseth.

Maleriet blir en del av «The Lunar Codex», en samling av samtidskunst som skal lagres på månen.

Aarseth er én av 30.000 kunstnere fra 158 land som er med.

Skjermdump av nettsida til prosjektet The Lunar Codex. Utklippet viser teknologien som vert brukt for å lagra kunsten som skal sendast til månen. På bildet ser me NanoFiche, som er ei slags minnebrikke.

LAGRING: «MikroFiche» er forgjengeren til «NanoFich», og måten de begge lagrer informasjon på er lik.

Foto: Skjermbump

Samlingen består av musikk, bilder, filmer, poesi, blader og podkaster. Dette skal ikke stå fysisk på månen, men skal lagres på et digitalt minnekort eller en analog «NanoFiche».

«NanoFiche» er bitte små metallplater, hvor kunsten har blitt risset inn ved hjelp av laser. Siden det er så lite, trenger man optiske verktøy for kunne se kunsten.

Skjermdump av en Nanofiche, som metallbit med informasjon på som er rissa inn ved hjelp av laser. Dette er ei analog minnebrikke. Linjal til venstre viser at brikka er er omtrent 2,5 mm i diameter.

LANG LEVETID: «NanoFiche» er nikkelbasert og veier mindre enn forgjengeren i gull. Den har en levetid på hundretusener av år.

Foto: Skjermdump

– Inspirert av krigen

Kunstverket til Aarseth har rot i aktuell tematikk.

– Det viser en kvinne som gjemmer seg, der fingrene stikker ut og du ser øynene titte ut, forsiktig.

Kunstneren forteller at bildet er inspirert av Ukraina og de som måtte finne midlertidige tilfluktsrom.

Tilbake til månen

Idéen til kunstprosjektet ble til da NASA begynte å privatisere landingsfartøyene. Det gjorde det mulig for privatpersoner å kjøpe «payload space», lagringsplass i romfartøyet.

Det gjorde Samuel Peralta, en fysiker og forfatter fra Canada. De siste årene har han brukt all sin tid på å kontakte gallerier og andre i kunstverden for å samle innhold til prosjektet.

– Dette vil være det første landingsfartøyet fra USA på over 50 år. Det er en utrolig mulighet, skriver Peralta til NRK.

Månemenn

The Lunar Codex-prosjektet er langt fra første gang vi mennesker har sendt kunst ut i universet.

Det mest kjente eksempelet er gullplata som ble sendt med Voyager-1, romsonden som ble det fjerneste menneskeskapte objektet i universet. Den inneholdt musikk i alle sjangre, fra Beethoven til Chuck Berry.

Gullplata om bord i Voyager 1

BEETHOVEN PÅ MÅNEN: Gullplata om bord i Voyager 1.

Foto: NASA

Under Apollo 12-ferden var bilder fra blant andre Andy Warhol med i lasten.

Men! Bare menn. Ingen kvinner. Det blir det slutt på når The Lunar Codex får sin plass på månens overflate.

– Det er første gang det er kvinnelig kunst som blir sendt til månen. Jeg tenker at det er på tide. Vi må ha likestilling på alle plan, sier Aarseth.

Nå gjenstår bare ventingen før Aarseth kan følge kunstens ferd mot månen fra TV-skjermen.

– Det er spesielt å tenkte på at fremtidige vesener kan finne tidskapslene og se hva menneskene skapte. Hvilken kreativitet som finnes her, sier hun.

Kulturstrøm

  • Fargekomponisten

    – Harriet Backer var en glimrende tegner med en klar formsans. Det er likevel er ingen tvil om at det som gjør henne til en av Nordens fremste malere, er evnen til å spille ulike fargenyanser og klanger ut mot hverandre og skildre lysets virkninger, skriver kunstkritiker Mona Pahle Bjerke om den nye utstillingen på Nasjonalmuseet i Oslo.

  • Operapremiere i Stockholm utsettes etter at scenearbeider døde

    Svenske arbeidsmiljømyndigheter har beordret arbeidsstopp ved Kungliga Operan i Stockholm, der en scenearbeider falt 13 meter ned og døde.

    Det betyr at urpremieren på operaen «Melancholia», basert på Lars von Triers film utsettes til senere i oktober.

    Nå er det forbudt å arbeide på balkongene over scenen, der rekkverkene må gjøres 20 centimeter høyere. Medarbeiderne har ofte strukket seg over disse rekkverkene for å jobbe, ifølge Sveriges Radio.