Kunsten til Frøydis skal lagres på månen

– Jeg er en klassisk drømmer. Jeg har ligget mange ganger og sett opp på månen og undret på hvordan universet henger sammen. Jeg tror ikke vi er alene, sier Frøydis Aarseth.

Kunstneren er utdannet i Firenze, der hun lærte teknikkene til Rembrandt og Da Vinci. Men selv ikke disse mesterne kunne ha drømt om hva Aarseth er i ferd med å oppnå.

Bildet hun har laget, skal lagres på månen for alltid.

– Det blir en tidsmaskin til fremtiden, et museum på månen. Det er en veldig god idé for å vise hva vi mennesker kan skape, sier Aarseth.

30.000 kunstnere

Det hele startet med en internasjonal kunstkonkurranse, hvor Aarseth ble én av mange vinnere. Hun trodde at premien «bare» var å stille ut vinnerverket på Sotheby's i New York.

– Det at det også skulle til månen ble en positiv overraskelse, forteller Aarseth.

Maleriet blir en del av «The Lunar Codex», en samling av samtidskunst som skal lagres på månen.

Aarseth er én av 30.000 kunstnere fra 158 land som er med.

Samlingen består av musikk, bilder, filmer, poesi, blader og podkaster. Dette skal ikke stå fysisk på månen, men skal lagres på et digitalt minnekort eller en analog «NanoFiche».

«NanoFiche» er bitte små metallplater, hvor kunsten har blitt risset inn ved hjelp av laser. Siden det er så lite, trenger man optiske verktøy for kunne se kunsten.

– Inspirert av krigen

Kunstverket til Aarseth har rot i aktuell tematikk.

– Det viser en kvinne som gjemmer seg, der fingrene stikker ut og du ser øynene titte ut, forsiktig.

Kunstneren forteller at bildet er inspirert av Ukraina og de som måtte finne midlertidige tilfluktsrom.

Tilbake til månen

Idéen til kunstprosjektet ble til da NASA begynte å privatisere landingsfartøyene. Det gjorde det mulig for privatpersoner å kjøpe «payload space», lagringsplass i romfartøyet.

Det gjorde Samuel Peralta, en fysiker og forfatter fra Canada. De siste årene har han brukt all sin tid på å kontakte gallerier og andre i kunstverden for å samle innhold til prosjektet.

– Dette vil være det første landingsfartøyet fra USA på over 50 år. Det er en utrolig mulighet, skriver Peralta til NRK.

Månemenn

The Lunar Codex-prosjektet er langt fra første gang vi mennesker har sendt kunst ut i universet.

Det mest kjente eksempelet er gullplata som ble sendt med Voyager-1, romsonden som ble det fjerneste menneskeskapte objektet i universet. Den inneholdt musikk i alle sjangre, fra Beethoven til Chuck Berry.

Under Apollo 12-ferden var bilder fra blant andre Andy Warhol med i lasten.

Men! Bare menn. Ingen kvinner. Det blir det slutt på når The Lunar Codex får sin plass på månens overflate.

– Det er første gang det er kvinnelig kunst som blir sendt til månen. Jeg tenker at det er på tide. Vi må ha likestilling på alle plan, sier Aarseth.

Nå gjenstår bare ventingen før Aarseth kan følge kunstens ferd mot månen fra TV-skjermen.

– Det er spesielt å tenkte på at fremtidige vesener kan finne tidskapslene og se hva menneskene skapte. Hvilken kreativitet som finnes her, sier hun.