Humaira og Aisha Zafar er søstre og bor i Stavanger. For åtte år siden valgte Humaira å la foreldrene finne en ektemann til henne i deres hjemland, Pakistan.
I fjor var det sekstifire norskfødte innvandrere som giftet seg med en fra utlandet, ifølge Statistisk Sentralbyrå. Og det er pakistanere som oftest henter ektefeller fra hjemlandet.
Se søstrene som tok ulike valg:
Foreldrene til Humaira fant en passende ung mann og hun slo til. – Jeg kjente litt til familien og kunne stole på at han var den han ga seg ut for å være, sier Humaira.
Må dele husarbeid
Søsteren Aisha er noen år yngre og singel. Hun vil finne mann på egen hånd. Ihvertfall i utgangspunktet.
– Jeg er ikke opptatt av bryllup og kjole. Det jeg tenker mest på er framtida. Jeg skal leve med denne personen resten av livet.
Hva er så skummelt med å hente en fra Pakistan?
– At han vil forandre meg og klesstilen min. Og at han ikke vil samarbeide om husarbeid.
I mellomtiden ser hun seg rundt og faller mest for norskpakistanske gutter. – Jeg skal ikke si at norske gutter ikke er kjekke. Men personlig faller jeg ikke for norske gutter.
Fra scratch
Humaira er veldig fornøyd med valget hun tok for åtte år siden. Hun og mannen har fått to barn. – Han er den rette. Jeg elsker ham!
Men hva er ulempen med å "importere" ektefelle?
– Man må begynne på scratch. Du kan ikke sammenligne Norge og Pakistan. Min mann var forståelsesfull. Det fine er at han er trygg på sin kultur og sitt språk. Han han gi mine unger noe jeg ikke kan gi dem.
Aisha kommer med en liten innrømmelse.
– Jeg har faktisk sagt til mamma og pappa at de må finne en til meg. Bli ferdig med det. Så slipper jeg alt maset.
Se Migrapolis onsdag kveld kl 22.25 på NRK1 eller reprisen tirsdag kl 14.30
