NRK Meny
Normal

Kontrastenes vinter i landet

Mens snøen har lavet ned i øst, er det lett å la seg lure av den tidlige våren i vest. Men selv her finnes det snø, bare en drar høyt nok opp.

Ski knirker. En skog av søkestenger løftes ivrig opp og ned i et par snøfonner.

– Her er det 1,20 meter ifølge søkestaven, sier Adele Kleppe Hagebø (17) og myser mot tallene på staven.

Ski tramper for å komprimere den fuktige snøen på bakken. Elevene fra Vg2 friluftsliv fra Stend vidaregåande skule i Bergen har et håp om å finne nok snø til å bygge kantgrop. Alternativet er å ligge under åpen himmel. Men det kan se lovende ut.

– Det bør være 1,50 meter, men 1,20 kan gå. Jeg er spent på om snøen er for bløt, sier lærer Lisbeth Engebretsen. I år var det skikkelig sukkersnø.

Gps`n viser 740 meter over havet. De er to kilometer øst for Mjølfjell stasjon. I fjor var det -20 grader litt lenger oppi fjellet, forteller Lisbeth. Solen skinner fram bak de høye furutrærne, det er tendenser til nesten helt blå himmel. Termometeret viser pluss 6 grader nå.

Hun er overrasket over at det er så mildt i mars. Etter jul har det vært veldig mildt her oppe, forteller hun.

– Dette er jo virkelig påskeføre! Antagelig må folk høyere til fjells for å finne snø til påske.

Stend vgs tur Mjølfjell

MILD VÅRLUFT: Andreas og Adrian har kastet klærne i plussgradene.

Foto: Rubina Butt / NRK
Profilbilde Lisbeth Engebretsen

BLØT SNØ: Lærer Lisbeth Engebretsen har ikke opplevd så dårlige snøforhold på Mjølfjell tidligere.

Foto: Rubina Butt / NRK
stend vgs mjølfjell

PÅSKESTEMNING: Det er lett å la seg lure av det milde været.

Stend vgs Mjølfjell

GÅR DETTE BRA?: Adele og Serine prøver forsiktig å jekke ut snøblokken.

Foto: Rubina Butt / NRK

Store forskjeller i landet

Og at det har vært unormalt mildt på Vestlandet i år, kan snøforsker ved NVE, Tuomo Saloranta fastslå.

– Nord-Vestlandet har utmerket seg som særlig snøfattig, uansett hvor langt man drar opp i høyden.

– Siden nyttår har det vært veldig vått og mildt på Vestlandet.Vinteren har her helt klart vært mest unaturlig. Lavere ned er det derfor lite snø, mens en må lenger opp for å finne snøen.

Nord-Vestlandet, med Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag har siden nyttår hatt lite nedbør. Og lite snø. For å finne lignende må Saloranta helt tilbake til snøkartene fra 1957.

Er man ute etter snørike steder i landet, utmerker Gudbrandsdalen og Telemark seg med mye snø i høyden, forteller han.

At kontrastene er store, kan Saloranta se ut ifra snøkartene på senorge.no. Kartene baserer seg på modellsimuleringer som tar inn temperatur og nedbør, snøforholdene i hver eneste kvadratkilometer i Norge kan overvåkes.

– Sjusjøen i Lillehammer har for eksempel mye snø nå, mens i sør er det nok så mildt og vått.

I lavlandet er det mange steder bart, mens snømengdene øker i høyden.

– At det har vært mildt og vått rundt i landet, gjør at selv om det kommer nedbør, så blir det ikke snø av det. Men drar en høyt nok, og det er kaldt nok, er sjansene større for snø, sier Saloranta.

Mens Vestlandet i fjor hadde mye snø sammenlignet med Østlandet, er det i år motsatt. På Østlandet har denne vinteren enkelte steder vært blant de 2–3 mest snørike siden 1960/1970-tallet.

Utfordrende bygningsmateriale

Lisbeth prøver å instruere elevene som «tørrtrener» på å bygge kantgrop for første gang. Selv om den våte snøen gir utfordringer, er likevel erfaringen god å ha med seg dersom en nødssituasjon skulle oppstå i fjellet og en raskt trenger overnattingsplass.

– Husk at bredden på hoftene deres kan være utgangspunkt for gropen, prøv å få den så smal som mulig. Og så må grøftene graves dype og lange nok.

Marius Hjørnevik Magnussen (18) jekker ut en ny kloss med spaden. Den går i oppløsning.

– Møkkasnø. Men snøen er ikke så løs at den ikke kan jobbes med, fastslår han om snøkonsistensen.

Han klapper sammen den kompakte snøen med spaden sammen med Magnus Andreas Veim (17). De to var med og bygde snøhule i Mjølfjell i fjor, men da var det både kaldere og de var høyere oppe i fjellet.

At en må høyere opp for å finne snø er også tilfelle for Nord-Norge, mener snøforsker Saloranta. Her er det tendenser til mest snø i høyden.

Dersom turen hadde blitt lagt til Groseth på Hardangervidda, hadde ikke snøen vært vanskelig å oppdrive. Målestasjonen her viser snørekord på denne årstiden, siden målestasjonen ble opprettet i 1971.

Klassebilde stend vgs Mjølfjell

PÅ TUR TIL LJOSANBOTN: Her var det mye snø! Vinterlige forhold finnes i høyden. Fra venstre: Caroline Therese Einarsen, Celine Soltvedt, Andreas Pedersen Ødegaard, Marius Hjørnevik Magnussen, Adele Kleppe Hagebø, Adrian Brandshaug og Magnus Andreas Veim.

Foto: Lisbeth Engebretsen

Og mens Folgefonna skisenter i Hordaland melder om ti meter snø, er det i Røldal så å si helt bart.

En firkant sages ut, snøsagen glir lett gjennom den lette og løse snøen i den påbegynte nabo-kantgropen. Adele og Serine har akkurat begynt å grave.

– All snøen faller jo bare sammen, responderer Serine Dyrkolbotn Lyngbø (17). Hun får medhold fra klassevenninnen Adele.

– Det er vanskeligere jo lenger ned man kommer. Her er det røtter også.

En spennende natt i vente

Fire kantgroper står fiks ferdig. Solen begynner å gå ned. Det lønner seg å ikke gi opp. Nå venter en natt i snøen under åpen himmel.

– Jeg gruer meg litt til å ligge her i natt, sier Marius.

Sjansene for å overnatte i bitende kulde, slik elevgjengen i fjor gjorde, er etter all sannsynlighet små.

– Det går så fint så, det blir uansett ikke så kaldt som i fjor, forsikrer lærer Lisbeth.