NRK Meny
Normal

Kjendisfotografer opplever tyveri av bilder

Norsk fotografer mener det er altfor lite kunnskap om opphavsretten rundt bilder. – Det har blitt enda flere brudd på åndsverklovene etter at de sosiale mediene vokste seg så store, sier fotograf Dag Thorenfeldt.

Fotograf

Norske fotografer mener at respekten for faget deres er for dårlig. – Mange oppfatter et bilde som bare et bilde og ikke et fagprodukt, sier lederen av Norges Fotografforbund.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Christian Fredrik Wesenberg (CF)

ANKLAGER: Christian Fredrik Wesenberg vil ha oppreisning fra Juritzen forlag for det han mener er opphavsrettsbrudd.

Foto: Berit Hunnestad / Kirkelig kulturverksted
Arve Juritzen

BRUKTE ERNA-BILDE: Arve Juritzen mener at de hadde sitt på det tørre da de brukte et bilde av Erna Solberg som omslag til en ny biografi.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix
Marcel Lelienhof

VIKTIG Å BELYSE: Fotograf Marcel Leliënhof mener det kan være lurt å gå stille i dørene om noen har forbrutt seg.

Foto: Bendiksby, Terje / SCANPIX
Lasse Berre

FOR DÅRLIG: Fotograf Lasse Berre mener at kunnskapene rundt åndsverkloven er for dårlig hos både fotografer og de som benytter seg av bildene.

Foto: Live Oftedahl / NRK
Hans Marius Graasvold

KRITISK: Advokat Hans Marius Graasvold mener at det er en sviktende kunnskap om de rettsreglene som gjelder for fotografer.

Foto: Marit Kolberg / NRK

Mandag ble det kjent at fotograf Christian Fredrik Wesenberg anklager Juritzen forlag for urettmessig bruk av et bilde han har tatt av Erna Solberg.

Bildet har blitt omslaget til en ny biografi, noe Wesenberg sterkt misliker. Han krever at alle bokomslag fjernes fra bøkene og at de makuleres.

Forlegger Arve Juritzen avviser kravene, og mener at de har rett til å bruke bildene – som ble hentet fra Høyres presseside – til bokomslag.

Kjente fotografer som NRK har snakket med, mener det i bransjen er for lite kunnskap om åndsverkloven. Fotografene Marcel Leliënhof, Lasse Berre og Dag Thorenfeldt opplever stadig vekk at bilder de har tatt blir publisert uten deres samtykke.

– For dårlig kunnskap også hos fotografer

Fotograf Lasse Berre sier at han med jevne mellomrom opplever at bildene hans brukes uten at han selv har gitt grønt lys til det. Han mener det er viktig at eksempler som Wesenberg-saken blir diskutert, fordi kunnskapsnivået rundt åndsverkloven er for dårlig.

– Den er definitivt for dårlig. Den er også for dårlig hos utøvende fotografer, sier han til NRK.

Han får støtte fra kollega Marcel Leliënhof, som mener det er viktig å belyse slike saker, men at det noen ganger kan være lurere å gå stille i gangene.

– Men å markere det ved å løpe som en okse inn i et glasshus kan virke mot sin mening, sier Leliënhof til NRK.

Mener sosiale medier har gitt flere brudd

Også fotograf Dag Thorenfeldt har opplevd at et portrett av Erna Solberg har blitt brukt av andre uten hans tillatelse.

– Jeg fotograferte Erna Solberg og kolleger av henne på begynnelsen av 2000-tallet på oppdrag for Høyre. De bildene ble da stjålet, og partene møtes i forliksretten, hvor vi vant, sier han

Thorenfeldt mener det har blitt enda flere brudd på åndsverklovene etter at de sosiale mediene vokste seg så store.

– Om man deler bilder blant venner, så må man bare akseptere at sånn er det. Men når noen begynner å bruke dette forretningsmessig, så er det alvorlig. Jeg tror at den nye digitale verden gjør at noen senker guarden og tror at dette nærmest er fritt fram, sier Thorenfeldt.

– Mange kan for lite

Advokat Hans Marius Graasvold jobber nå med en sak hvor svart-/hvitt-bilder av en svært ung kong Harald, signert fotograf Gunnar Sjøwall, skal ha blitt brukt uten tillatelse fra fotografens etterkommere.

På vegne av Sjøwalls familie har Graasvold gått til sak mot Norsk Folkemuseum, og mener de har brutt åndsverkloven ved å legge ut bildene på nettet.

Norsk Folkemuseum vil ikke kommentere saken overfor NRK på et så tidlig tidspunkt i den juridiske prosessen.

– Store institusjoner, som forlag og museer, kan for lite om opphavsrett, og åndsverkloven brytes altfor ofte, sier advokat Hans Marius Graasvold til NRK.

Hans inntrykk er at det er en sviktende kunnskap om de rettsreglene som gjelder for fotografer.

– Problemet blir ikke noe mindre, og min opplevelse er at også sentrale institusjoner, som flere norske museer ikke vet hvordan de skal forholde seg til opphavsrett. Det er et kjempeproblem, sier han.

Graasvold tror det er nyttig at saker som Wesenberg-saken dukker opp fra tid til annen.

– Den er en nyttig påminnelse for alle som enten tar fotografier eller bruker dem. Utover det, så må jo for eksempel forlag, museer og andre som viser fotografier holde orden i egne rekker og orientere seg og sine ansatte om hvilke rettigheter som gjelder.

Hard lut

Fotografer er oppgitte over menigmanns mangel på respekt for arbeidet de gjør, og det gjelder ikke minst leder Truls Løtvedt i Norges Fotografforbund:

– Mange oppfatter et bilde som bare et bilde og ikke et fagprodukt, sier han til NRK.

De siste årene har de sett flere tilfeller hvor folk på nettsteder og sosiale medier regelrett napper bilder og bruker dem som om de var deres egne.

– Her har vi hatt saker med våre medlemmer som har måtte bruke hard lut for å få det fjernet. Å bruke høyoppløselige bilder og stjele motiver, og ikke minst å videreformidle det man finner som egen informasjon, det er noe som øker i takt med bruken av sosiale medier, sier han.

Han mener at flere bør anerkjenne fotooppgaven som er løst.

– Alle som er opphavsmenn til et godt bilde burde honoreres med sitt navn, fra den som tipser en lokalavis, til profesjonelle. Alle som har gjort en fotografisk jobb bør krediteres Om det alltid gjør det vil folk forvente det og det blir en trend om å ære den som æres bør.