Musikalen Les Misérables, basert på Victor Hugos roman med samme navn, er kanskje den musikalen nordmenn elsker høyest. Handlingen er hentet fra 1800-tallets Frankrike. Det ligger både opprør og kjærlighet i luften. Blandet med et knippe gode sangnumre blir Les Misérables ofte en suksess.
Kjente navn
Ved Folketeatret i Oslo har produksjonsselskapet Scenekvelder hanket inn et knippe kjendiser til å bekle noen av de største rollene. Castingen har de drevet med over lang tid for å finne de riktige rolleinnehaverne til akkurat denne oppsetningen. Navn som Karin Park, Haddy N´jie, Jenny Langlo og Marion Ravn er garanterte trekkplastre i en påkostet oppsetning.
Premieren viste at flere av dem som stod på scenen uten teater- eller musikalskolering på CV-en fortsatt har en vei å gå i rollegestaltningen. Mange av dem synger bra og makter å uttrykke det sangene formidler – men inntrykket fra premieren er at rollene ikke helt har festet seg i kroppen, at det blir mer fremføring enn spill, på et vis. Det er lov å pirke på sånt i en oppsetning 75.000 mennesker på forhånd har kjøpt billett til.
Hurtig
Når det er sagt: Det er mange sterke kvaliteter ved denne forestillingen. Kostymene er detaljrike, lyset svært godt satt. Orkesteret på 14 mann er solid, og scenografien fungerer godt, tross mange skift, særlig i starten.
Musikalen bruker overraskende lang tid på å gå seg til og finne riktig spor. Det går fort i starten, både i korpartiene, med teksten og i handlingen, derfor tar det tid før musikalen får satt seg. Et problem med dette er at premissene ikke blir godt nok etablert. Dette gjelder frem til Fantines død – det hele går så fort, hun mister jobben og blir prostituert i en fei, og tar i tillegg sin død av det så raskt at publikum knapt rekker å bli berørt.
Gode navn
Flere av de store navnene i denne musikalen er ukjente for Oslos teaterpublikum. André Søfteland, som fikk sitt store gjennombrudd i Norge med musikalen Hellemyrsfolket ved Den Nationale Scene i Bergen, er et godt valg som hovedrollen Jean Valjean. Samme må sies om Lars Henrik Aarnes som Marius. Mariann Hole og Dennis Storhøi er ubetalelige som ufyselige herr og fru Thénadier, krovertene. De sørger for at oppsetningen unngår å bli tung der faren for det er nærliggende.
Urettferdig
Denne utgaven av Les Misérables er ikke redd for å løfte frem urettferdigheten som ligger mellom karakterene i historien. Sjelden har Éponines skjebne som offer blitt bedre belyst – utnyttet av Marius, som hun elsker, men ikke kan få. Han ber henne skånselsløst om tjenester hun må utføre av kjærlighet – for at han skal få den han elsker. Jean Valjean oppleves som en helt med tydelige mørke sider, supplert av Javert, som viser frem en myk side og to. Det har denne musikalen godt av.
At Folketeateret og Scenekvelder har sin egen måte å gjøre ting på, er bra for norsk teater. De gjør nye grep med en av verdens mest kjente musikaler – og kommer godt ut av det. At de fortsatt har en vei å gå på noen områder, er bare sunt. Det borger for kommende overraskelser.
