Hun hadde «århundrets stemme»

– En kunstners udødelighet betyr ingenting for meg. Ære og berømmelse er kun tomme, meningsløse ord. Man gjør det man kan. For meg vil alt oppstyret opphøre den dagen jeg slutter å synge, sa Kirsten Flagstad.

Fredag er det 50 år siden Norges mest berømte operasanger gikk bort, og i helgen blir hun hedret blant annet ved Den Norske Opera & Ballett.

Selv om det som blir kalt «århundrets stemme» stilnet for lenge siden, er Flagstad udødeliggjort på flere måter:

Ansiktet hennes pryder 100-kronerssedlene, plassen rundt operahuset i Oslo bærer hennes navn, hun har en egen stjerne i Hollywood Walk of Fame og et eget Kirsten Flagstadmuseum i Hamar.

Trivdes på scenen

Men selv var Kirsten Flagstad altså mer opptatt av å synge, og den jobben hun gjorde, enn berømmelsen. Det var på scenen hun trivdes best.

– Jeg er aldri så glad som når jeg står på en scene, sa Flagstad til NRK Radio i desember i 1961, et år før hun døde.

Flagstad kunne da se tilbake til et høyst ekstraordinært og begivenhetsrikt liv.

Som 18-åring stod hun for første gang på scenen på Nationaltheatret som operasanger i rollen som Nuri i d'Alberts «Tiefland».

Deretter fulgte flere år med forestillinger i Norge, Göteborg og Tyskland, før Flagstad ble verdensstjerne over natten med en sensasjonell opptreden på Metropolitan Opera i New York i 1935.

Ble verdensstjerne

Forestillingen skulle snu livet til Kirsten Flagstad på hodet.

Dagen etter våknet hun opp til hyllester i alle de store avisene, og plutselig ville alle ha en bit av den norske sensasjonen.

– Hvis jeg på det tidspunktet hadde visst hva dette engasjementet skulle føre til, tror jeg nesten jeg på stedet hadde betakket meg. Det betydde at jeg i år fremover skulle stå i rampelyset, mer eller mindre bo i kofferter, og bare arbeide, arbeide, arbeide, sa Flagstad.

Kirsten Flagstad var fast ansatt på Metropolitan fra 1935 til 1941, og bidro til å redde operahuset fra konkurs under den økonomiske krisen.

Samtidig dro hun verden rundt og gjorde gjesteopptredener, et utmattende, men givende liv.

– Hadde jeg ant dette undrer jeg på om jeg ikke hadde foretrukket litt synging hjemme i Oslo. Men det er klart at jeg samtidig var stolt over å ha fått innpass i verdens fornemste operahus, sa Flagstad selv.

Se Kirsten Flagstad som Brünhilde i Wagner-operaen «Valkyrien»:

Flagstads første sesong på Metropolitan, 1935, var Giulio Gatti-Casazzas siste år som operasjef. Han var tydelig i sitt avskjedsord til pressen:

– Jeg har gitt Amerika to store gaver: Caruso og Flagstad, sa Gatti Casazza.

Den fremste Wagner-tolkeren

Flagstad ble først og fremst kjent for sine sagnomsuste tolkninger av Richard Wagners musikk.

Det ble sagt at hennes framførelse av Wagners store kvinneskikkelser, var så nyskapende at de på kort tid bidro til å skape en verdensomspennende Wagner-renessanse.

Til sammen sang hun Wagner-rollene som Isolde i «Walküre» 182 ganger, Brünhilde i «Götterdammerung» 47 ganger og Brünhilde i «Walküre» 77 ganger.

Grunnlaget for Wagner-briljansen ble lagt tidlig. Allerede som tiåring gjorde Flagstad sin første Wagner-tolkning, etter å ha fått partituret i gave fra foreldrene.

Returnerte til Norge

I årene etter Metrepolitan-debuten, herjet Flagstad-feberen i New York. Kirsten Flagstad var i alle magasiner, og det hang Flagstad-plakater på nærmest hvert eneste gatehjørne.

Skuffelsen var derfor stor da operasangeren besluttet å dra tilbake til Norge i 1941 for å gjenforenes med ektemannen Henry Johansen.

Mange forsøkte å overtale henne til å bli. Blant dem var tidligere president Herbert Hoover, som oppsøkte henne i suiten hun bodde i på Waldorf Astoria.

Hoover mente det ville bli vanskelig for Flagstad å oppholde seg i okkuperte Norge.

Men den standhaftige operasangerinnen stod på sitt, og returnerte til Norge da kontrakten med Metropolitan gikk ut.

Under krigen opptrådte Kirsten Flagstad kun i nøytrale land, og nektet å opptre på arrangementer i regi av okkupasjonsmakten eller Nasjonal Samling (NS).

Likevel ble hun etter krigen beskyldt for å ha hatt «unasjonal holdning», mye fordi mannen hadde vært medlem av NS.

Hedres ved operaen

Nazikoblingene skapte problemer for Flagstad og karrieren, spesielt i USA.

Men hun ble etter hvert tatt inn i varmen igjen, og offisielt renvasket av den norske regjeringen.

I 1949 stod Kirsten Flagstad igjen på scenen på Metropolitan i New York, og i årene etter fortsatte hun en aktiv karriere med flere turneer.

I 1958 ble Kirsten Flagstad utnevnt til Den Norske Operas første sjef, og ble i jobben i to år.

Hun døde 7. desember 1962 i Oslo, 62 år gammel.

Etter eget ønske ble Kirsten Flagstads urne lagt ned i en anonym fellesgrav.

I helgen hedres Kirsten Flagstad ved at Den Norske Opera & Balletts lørdagskonsert tilegnes henne.

Musikere fra Operaorkestret fremfører her blant annet Siegfrieds idyll av Wagner.

• Les også: - Kirsten Flagstad er den største i norsk musikkhistorie