Kirkebranner for alltid

Det har etter hvert blitt en tradisjon: I påskeuka fylles rockescenene i hovedstaden med metal. Infernofestivalen starter i kveld og holder på til lørdag.

- Slipper ikke unna

Under festivalen blir det også vist en dokumentar om black metal- miljøet på begynnelsen av 1990-tallet, som fikk mye oppmersomhet rundt drap og kirkebranner.

Regissøren bak filmen Pål Aasdal mener musikksjangeren alltid vil bære med seg mytene fra denne tida.

- Man kommer aldri vekk fra det, det er en del av musikken. Det irriterer sikkert musikerne den dag i dag, men sånn er menneskeheten og media skrudd sammen, så dette vil alltid interessere. Tipset til neste generasjon må være å ikke begå drap, selvmord eller kirkebranner hvis du vil fokusere på musikken din, sier Aasdal.

Kirkebrann, selvmord og drap

Pål Aasdal, én av regissørene bak dokumentarfilmen "Once upon a time in Norway", bidrar sjøl til å dra opp igjen historiene om Black metal- miljøet, særlig rundt bandet Mayhem.

Filmen vises på Infernofestivalen og skal snart gis ut på DVD. I filmen ser folk som var der tilbake på det som skjedde - for rundt 15 år sida. Den gang musikere i Black metal- miljøet dominerte avisforsidene med oppslag om kirker, ofring av dyr, okkulte seremonier, selvmord - og ikke minst drap.

Én av episodene som beskrives, er da vokalisten i Mayhem tok selvmord, og kameraten som fant ham død, reagerte på en mildt sagt oppsiktsvekkende måte.

- Gitaristen i bandet kommer inn og finner kompisen død. Han går ut og kjøpet et kamera, og tar bilder av liket for å bruke det som platecover. Det endte opp som et bootleg-cover, forteller Pål Aasdal.

Det var Øystein Aarseth, kjent i miljøet som Euronymus, som tok bildene. I 1992 ble han selv drept av Varg Vikernes, en annen profil som har bidratt til å gjøre norsk metall myteomspunnet.

- Dumt og barnslig

Historiene og mytene lever videre, sjøl om Black metal for lengst har kommet seg opp fra undergrunnen. Norske black metal band spiller på store festivaler og konsertarener over hele verden, og har platesalgstall norske popartister kan drømme om. Musikerne som Pål Aasdal har intervjua rister på hodet over det som skjedde på 90-tallet:

- De ser på miljøet med et skråblikk og en viss ironisk distanse. Og de synes vel at det var ganske dumt og barnslig.

- Hva driver de med i dag?

- De spiller i band, mange gjør det bra og lever av det. Andre jobber i posten eller skoleverket.

- Men hvordan kunne miljøet bli så ekstremt?

- Det ble vel en slags snøballeffekt. Ting har jo smitteeffekt, i hvert fall når det er snakk om drap selvmord, selvskading, og det virker enda kraftigere når det skjer i et lite miljø, sier Aasdal.

Musikken består

Gro Narvestad, presseansvarlig for Infernofestivalen og tidligere musikkjournalist her i NRK, mener det er på tide at black metal igjen får oppmerksomhet, og at sjangeren kommer til å få en viktig plass i norsk musikkhistorie:

- Alt det som skjedde rundt, det var én periode og en liten gjeng dette skjedde med. De var veldig unge, mange av dem viste seg å være habile musikere som hadde mye å si. Så det var musikken som kom ut av det.