Kamp om minnesmerke over Otto Nielsen

– Vi vil ha minnesmerket et sted hvor det er godt synlig. Ikke bortgjemt under store trær i en park der folk må oppsøke den.

Det sier Trude Sandnes, en av initiativtagerne for å få etablert et minnesmerke over radiopersonligheten, komponisten og forfatteren Otto Nielsen på Bakklandstorget i Trondheim.

Kamp om store lille Otto

Hun ønsker at folk uforvarende skal gå seg på skulpturen, noe mange vil gjøre om den havner på Bakklandstorget. Her er det alltid mye folk, både turister og byfolk strømmer hit til den gamle trehusbebyggelsen med de mange kafeene og små butikkene.

– Her vil den stå til undring for nye generasjoner som kanskje ikke vet om Otto Nielsen, sier Sandnes om mannen som komponerte viser som har vært folkeeie i mange tiår.

– De får ikke bare presentert mannen som skrev om ei utmerket elv til å spøtt i. De møter motstandsmannen, radiomannen, Gerd og Otto - alt vil være synlig i minnesmerket vi har valgt, sier Sandnes.

Men så grep byantikvaren inn og det er blitt kamp om store lille Otto, mannen med det lune glimtet i øyet og den milde stemmen.

Stor kunst på lite torg

– Det er ikke Bakklandstorget som er utfordrende, men dimensjonene på kunstverket slik det er planlagt gjør det veldig krevende å få til en plassering der.

Det sier Roy Åge Håpnes hos Byantikvaren i Trondheim.

– Vi har tidligere gitt innspill om at Bakklandstorget er en fin plassering for et minnesmerke, men da i form av en byste eller noe lignende som er mye mindre. Dette er et historisk byrom omgitt av lav trehusbebyggelse, og minnesmerket vil ta veldig stor oppmerksomhet på den plassen, sier Håpnes.

Vekker oppsikt

Etter at uenigheten om plassering ble kjent har diskusjonene gått høyt, og mange har meninger både om kunstverket og plasseringen.

– Det går ikke an å involvere en hel by. Alle i kunstutvalget, som leder arbeidet med minnesmerket, er fornøyd med skulpturen som vant konkurransen. Også Otto Nielsens barn er fornøyd, noe vi er glad for.

Det sier Anne-Tove Huse, kunstnerisk konsulent i prosjektet innleid av Trondheim kommune.

– Minnesmerket er to meter høyt og formet som en kurer-radio hogd ut i lys granitt. Innfelt er det en byste av Otto Nielsen og sangtekster i bronse, og bak er det en sittebenk i eik. Tegninger skal sandblåses på skulpturen. Jeg synes det er veldig fint og blir mer og mer glad i det, sier Huse.

Hun har forståelse for byantikvarens innvendinger og håper de finner den beste plasseringen for kunstverket slik det fremstår i dag.

I skyggen i Gåsaparken

Flere alternative plasseringer skal nå utredes. Et parkområde på Bakklandet, Gåsaparken, er mest aktuell noe som skuffer initiativtager Trude Sandnes.

– Her vil minnesmerket havne i skyggen av en svær betongvegg og høye trær store deler av dagen. Jeg har fotobevis som viser det, også er det mye mindre folk her, sier Sandnes. Hun forstår ikke hvorfor Trondheim kommune har snudd.

– Vi som har jobbet med dette i fire og et halvt år blir tilsidesatt. Det oppleves ugreit.

Kunstgave

Finansieringen er forlengst på plass. Kunstnerne Kjell Erik Killi-Olsen og Håkon Gullvåg laget hvert sitt kunstverk til inntekt for minnesmerket, og trykkene er svært så populære.

– Det står masse folk og ser på bildene i vinduet og diskuterer. Det er et artig prosjekt, sier Arve Hammer, gallerist på Bakklandet i Trondheim.

– Nå er det ikke så mange igjen, vi har jo fått inn kr. 900.000,-.

– Går alle inntektene av salget til minnesmerket?

– Alle inntekter av salget går direkte til skulpturen, bortsett fra innrammingen da. Den tar jeg betalt for.