Jaga Jazzist har opparbeidet seg et solid og internasjonalt rykte både som liveband og leverandører av gode og oppfinnsomme plater. Jaga Jazzist, nå basert i Oslo, startet som et eksatisk jazzbasert storband i Tønsberg i 1994.
Utklekkingsanstalt
Gjennom hele 2000-tallet har de fungert som utklekkingsanstalt for nye talenter innenfor jazz, elektronika, impro, rock og alle mulige blandinger av disse sjangrene. Mange har ventet på ny plate fra Jaga Jazzist. Og nå som den er her, er det enkelt å konstatere at sjangerhoppingen er mer uhemmet enn noen gang, og at den gjøres sikkert og raffinert.
Fra Fela Kuti til Wagner
Jaga Jazzists forrige plate hadde kanskje en tanke sterkere melodier. Den var også ganske så rocka og pompøs med sine gitarkaskader. Dem er det mindre av på One Armed Bandit. Noe av elektronikken som preget albumet The Stix fra 2002, er hentet frem igjen nå. Nytt er mer gjennomkomponerte klassiskinspirerte partier og tydelige lån fra minimalistene Philip Glass og Steve Reich.
I sitt eget pressemateriell sier gruppen at afrobeat-kongen Fela Kuti og komponisten Richard Wagner er gjennomgangstemaer på One Armed Bandit. Kanskje det – men vel så ofte låter det som filmmusikk fra 1960-tallet og barokkinspirert pop fra samme epoke, gjort som høyteknologiske rekonstruksjoner for vår tid. Alt dette finner man gjerne i samme låt – som i det intet mindre enn briljante tittelsporet.
Fint å ha dem tilbake!
Da Jaga Jazzist ble kjent for et større publikum sent på 1990-tallet, var de et blendende innovativt orkester i en tid da norsk jazz var midt i et generasjonsskifte. One Armed Bandit innfører noen nye elementer og koblinger som er nytt i bandets univers. Selv om platen er meget bra, er den ikke et nybrottsarbeid og Jaga Jazzist bærer nok ikke bud om fremtidens musikk lenger.
Fem år er lenge å vente på en ny plate, og man risikerer å miste det som er bygd opp av ry og publikum. Det kan tenkes at Jaga Jazzist har eksistert på randen av konkurs i lang tid. Platesalg tjener man lite på i dette sjiktet for tiden. Og et band med ni musikanter er dyrt å turnere med. Dermed er utsiktene for et overskudd små der også. Derfor bør vi som er interessert, være takknemlige for at de holder ut og at de klarer å holde det høye nivået. For det er virkelig fint å ha Jaga Jazzist tilbake. La oss håpe det ikke går fem år til neste gang vi hører fra dem.
