- Hør hele saken her:
Redaktør for ukebladet Allers, Elisabeth Lund-Andersen tror det ville blitt ramaskrik om de hadde valgt å ha en svart kvinne på forsiden.
– Jeg hadde fått veldig mange telefoner, sier hun til NRK.
Derfor vil hun heller ikke ha mørkhudede kvinner på forsiden eller i illustrasjonsbilder inne i bladet.
Fornærmende
Oddvar de Leon
Foto: JON EEG / ScanpixLeder for organisasjon mot offentlig diskriminering Oddvar De Leon rister på hodet mens han leser ukebladet.
– Det er folk som kan oppleve dette som veldig ekskluderende og rasistisk. Det de gjør er å si at det er rasistene der ute som bestemmer politikken i magasinet. Det er en veldig fornærmende politikk ovenfor leserne, sier han.
– Handler ikke om rasisme
NRK har gått igjennom alle utgaver av Allers, Hjemmet og Norsk Ukeblad fra juli til og med november. I de 81 bladene finnes ikke en modell eller ett illustrasjonsbilde med mennesker som er helt mørke i huden. Men redaktør i Allers, Elisabeth Lund-Andersen mener at dette ikke handler om rasisme.
– Dette er et blad som har vært lest gjennom tre generasjoner nordmenn og regnes som et av de norskeste bladene i sitt genre. Majoriteten av norske kvinner er ganske lyse i huden og blonde, sier hun.
Også sjefsredaktør for Hjemmet og Norsk ukeblad Kjetil Opaas mener bladene er tilpasset målgruppen voksne norske kvinner.
– Det går på dette med å være opptatt av familie og nærmiljø, være rause, positive og folkelige.
– Er det noe motsetning mellom dette og det å ha mørk hud?
– Nei, ikke nødvendigvis. Men mer en 99 prosent av Allers og Norsk Ukeblads lesere er norske kvinner. Det reflekterer også billedbruken i bladet.
– Verden forandrer seg
Også Allers sier de mener de har få norske lesere med annen etnisitet, men de har ikke undersøkelser som viser at leserne ikke ønsker mørkhudede modeller.
Oddvar de Leon i organisasjonen mot offentlig diskriminering mener bladene ikke har fulgt med i den norske samfunnsutviklingen de siste 30 årene.
– I dagens samfunn er norsk alt mulig. Det er dette de må forstå, verden forandrer seg. Vi vet at det visuelle er viktig som en tilbakemelding fra samfunnet om at vi eksisterer. Kanskje vi ikke eksisterer for disse bladene?