Foto/Copyright: Ida Maria.
Ida Maria har nettopp vært i London for å spille inn plate etter Zoom-Urørt-turnéen, og ser fram til sommerens festivaler.
Har du spilt inn plate nå?
- Ja, og det til gagns!
Hvordan vil du beskrive albumet ditt?
- Det er popmusikk, manisk depressivt og desperat melodiløst. Fest og melankoli.
Høydepunkter fra tida i studioet i London?
- Hver eneste dag var et eventyr! Superherlig å være i gang med plata. Det var god plass i studio så vi kunne ha besøk av venner og gode folk mens vi spilte inn, så det var god stemning.
Bandet og jeg ble litt satt ut av bare det å være i Townhouse Studios for første gang, hvor blant annet Coldplay og Oasis har spilt inn skiver.
Det var veldig kult å møte Ian Brown fra Stone Roses. Han spilte inn soloskiva si i det andre studioet i huset mens vi var der. Det var som en drøm fra morgen til kveld.
Noen skandaler?
- Ingen skandaler, bare god stemning. Jeg holdte nesten på å kvele Timo på ett punkt i innspillingen når han ville legge en bossa-gitar på en låt, men etterpå fant jeg ut at det ble ganske fett. Timo overlevde.
Resepsjonisten som var fra Nederland nynna på våre låter fra morgen til kveld og Pete Doherty ditcha dessuten Kate Moss for meg første dagen i London. Hvem bebreider ham.
Alt om dette kommer det mer om i vår selvfilmede dokumentar fra innspillingen av albumet.
Har du skrevet alle låtene sjøl?
- Hver eneste en.
Har du noen favoritter?
- Jeg elsker og hater alle mine låter. Akkurat nå syns jeg det er veldig gøy på morgenen å danse halvnaken til en låt ved navn "Morning Light". Trommene er helt geniale på den låta.
Og så har vi en låt som heter Leave me, let me go, som bandet spilte inn når jeg ikke var der, og når jeg kom for å synge den etterpå begynte jeg å gråte midt i innspillingen for de hadde spilt den inn så utrolig vakkert.
Du er kjent for å lage selvbiografiske tekster, er det tilfelle på denne plata også?
- Jeg er en låtskriver først og fremst, og jeg skulle kunne dø for en låt.
Jeg bruker mye tid på å skrive tekster og hver eneste låt er forskjellig og lever sitt eget liv og vil sin egen vei.
Jeg skriver om mitt liv, om venners liv, og om folk jeg ikke kjenner sine liv.
Hva handler "What's easy in the night, is always such a fight in the morninglight" om da?
- "What's easy in the night is always such a bite in the morninglight, ha ha ha ha ha..."
Det går slag i slag, ser du er booka for 12 gigs denne sommeren. Hva gleder du deg mest til?
- Jeg gleder meg like mye til alle konsertene. Jeg elsker å spille live.
Men man bruker jo 23 timer av døgnet til å henge med bandet og møte nye folk, og det er ikke så dumt det heller.
Jeg har noen skikkelig gode mennesker i bandet mitt og digger å ha muligheten til å møte så mange nye folk.
I sommer skal det bli kult å dra på Quartfestivalen og Øya for første gang.
Men aller mest gleder jeg meg til Trænafestivalen som ligger rett utenfor Nesna der jeg kommer fra. Da har naboen min på Nesna lovet oss en seilbåttur, og dessuten er det ingenting som måler seg med å spille i Nord-Norge;)
Ellers er beina trygt plantet på jorda fremdeles?
- Jeg er glad i å danse og hoppe!
Hva sier vennene dine?
- Ei av mine beste venninner sa nettopp at hun skulle ønske jeg laget sånn musikk som hun liker sånn at hun kunne glede seg til skiva;) Vennene mine er ærlige folk og det er herlig.
Ditt råd til de som har nystartede band, how to make it?
- Bestem deg for hva du vil og gjør det. Spill for så mange som mulig så ofte som mulig og lag den musikken som du selv vil høre på.
Hva må man ofre, og hva får man igjen?
- Man ofrer alt og får tusen ganger så mye tilbake.
Å spille en låt og høre og se publikum synge med på dine innerste tanker, det er verdt alt.
Noen feller bør man unngå?
- Det er viktig at alle drar i samme retning, folk du jobber med og folk du vil jobbe med eller folk som vil jobbe med deg.
Hvis dere ikke har samme visjoner i utgangspunktet så er det ingen vits å legge ned tid på å bli enig. Men ta imot all hjelp du kan få, og hjelp tilbake alt du kan.
Ser du går ut i Dagbladet mot å bli sammenlignet med kvinnelige artister. Hvem føler du deg mest i slekt med da?
- Jeg har mange kvinnelige artister som mine favoritter, blant andre Edith Piaf, Fiona Apple og Björk, men jeg føler ikke at jeg har så mye musikalsk til felles med dem nødvendigvis, bare fordi de er kvinner.
Når jeg skriver låter hører jeg mye på rock, new wave og gamle 50-talls hits og band som Happy Mondays, Iggy Pop, Velvet Underground, Violent Femmes og Håkan Hellström gir meg inspirasjon til å skrive låter.
Men jeg føler meg mest i slekt med Bill Hicks.