”Mi Sueño” – ”min drøm”. Og det var det den var. Ibrahim Ferrer ønsket å spille inn en plate med klassiske kubanske boleros før han døde, og rakk det – nesten. Sangene var sunget inn, riktignok de fleste bare som prøveinnspillinger, men de var der, og i etterkant gjort ferdig. Med seg hadde Ibrahim Ferrer sine faste samarbeidspartnere, bassisten Cahchaito López og gitaristen Manuel Galbán. Sammen med pianisten Roberto Fonseca har de skapt et perfekt akkompagnement til Ibrahim Ferrers luftige stemme, og skapt et musikalsk testamente han sannsynligvis sitter der oppe et sted og smiler fornøyd av.
Livnærte seg som skopusser
Ibrahim Ferrers comeback med Buena Vista Social Club i 1997 er et av historiens mest bemerkelsesverdige - og velfortjente. Hans karriere startet i Santiago på Cuba på 1950-tallet og han var stjerne i ti år, med glitrende internasjonale opptredener under beltet, før han langsomt gikk i glemmeboka. Da han ble børstet støv av i forbindelse med Buena Vista Social Club i 1996, var han en fattig mann i slutten av 60-åra som livnærte seg som skopusser.
8 millioner solgte plater
Buena Vista forandret alt det, og åtte millioner solgte plater etterpå er det nesten uvirkelig å tenke seg denne stemmen som annet enn en av de store i latinamerikansk musikkhistorie. Dens lyse og feminine særpreg passet seg imidlertid ikke til musikkformen bolero, som krevde mer mandighet og machismo den gang på 1950-tallet, så det var virkelig en drøm – en ”sueño” – for Ibrahim Ferrer å få lagt også denne sjangeren under seg før han døde.
Sang så det hørtes lett
Myten sier at Ibrahim Ferrer lå på sitt dødsleie og ba om at innspillingene måtte bli brukt, og bli ferdiggjort. Nå er de altså her, og hva kan man si? Ibrahim Ferrer sang så det hørtes lett ut, men det var det ikke. Hans timing og hans sleivete omgang med rene toner er så selvsikkert presise at knapt noen gjør ham det etter.
En stor jazzsanger
Det vi har å gjøre med her, er en stor jazzsanger som boltrer seg i en sjanger som opprinnelig ble skrevet for dans i salongene - bolero. Og ved hans duett med Buena Vistas andre vokalgigant, Omara Portuondo, på ”Quisáz, Quisáz”, kan vi vel omsider begrave både Nat King Coles og andres lette underholdningsmusikkversjoner. Ibrahim Ferrer og Omara Portuondo gjør den så var og florlett at sangens opprinnelige innhold, om kjærlighetens usikkerhet og tvisyn, atter en gang kommer frem. Som om den hadde ventet på Ibrahim Ferrer i femti år.
