Aleksandar Hemon
Hvor er Bruno?
Gyldendal Forlag 2000
Sarajevo - for deg og meg - var et uvirkelig sted i TV-ruta, der folk løp sik-sak mellom snikskytterkuler når de måtte ut etter brød eller astma-medisin.
Sarajevo - i en av Hemons åtte fortellinger - er tante Fatima, som ikke får tak i medisin, men dør, og oppbevares ei uke før familien ser seg nødt til å kaste henne ut av vinduet.
Det forferdelige og effektive ved denne boka er stemningen, det jeg velger å kalle en illusjonsløs menneskekjærlighet. Et svartsynt engasjement. En registrerende inderlighet! Hvis det går an å tenke seg...
Vi møter både nåtids mennesker og historiske kjendiser. De enten lever i, eller refererer til Europas ekstreme politiske systemer, nazismen og sovjetkommunismen. En liten nevø besøker gamle onkel Julius,som forteller fra en av Stalins utryddelsesleirer. De rå detaljene suges opp og lagres på barnesinnets gåtefulle harddisc, sammen med sommersyn og dufter og andre inntrykk som leseren får dele.
Språket i romanen er intenst bilderikt,fylt av ytre detaljer fra de forskjelligste miljøer. Urkomisk er den jugoslaviske innvandrerens møte med USA , med stupid etnosentrisk uvitenhet og iskald ensomhet i God's own country.
Den 36 år gamle bosniske forfatteren Aleksandar Hemon har en opprivende erfaringsbakgrunn og en historisk-politisk bevissthet som han i denne romanen "Hvor er Bruno?" greier å omsette til kunst. Det er kunst og litteratur som vi, i en av verdens få idylliske avkroker, burde unne oss.
Unni Hveem
Sendt i Kulturnytt, NRK P2, 16. mai 2000.