Det er ikke til å komme forbi at Norge er et langt land. I et langt land som Norge må vi også innrømme at folkene som bor der oppfører seg litt forskjellig fra sted til sted. Og hvem vet dette bedre enn de bandene som reiser land og strand rundt for å spre Rock'n Roll til alle små, store, mellomstore og generelt merkverdige steder i Norge.
Et slik band er The Vineyards. De spiller akkurat skranglete nok rock, som i disse The Hives-tider ikke er det dummeste man kan gjøre.
The Vineyards (foto: Karin Nygård)
Men The Vineyards er minst like flinke til å fortelle om sine turer i Norge som de er til å spille.
Derfor anbefaler vi en tur innom The Vineyards hjemmeside, der man kan lese "Sveins Dagbok".
(Svein er Svein Kleivane, bassist i The Vineyards). Vi vil spesielt henlede oppmerksomheten på dagbokinnleggene fra 21-26 januar 2004, som omhandler The Vineyards Kystturne.
Dessuten er innlegget fra 14-16 mai 2004 en fortelling som presenterer essensen i et Norsk bands turneliv på en måte som gjøre at vi alle føler vi er med. Og at vi så gjerne så gjerne skulle vært tilstede. Denne lille historien om The Vineyards tur til Årdal er en histore enhver som har besøkt et sted i Norge som er utenfor synsvidde av Sinsenkrysset kan kjenne seg igjen i.
Dessuten kan denne lille smakebiten fra dagbokens innlegg anno 18.09.2004 kanskje virke som en inspirasjon til å ta frem sine instrumenter for å glede det norske folk i alle kriker og kroker av vårt langstrakte land? (vi tenker da i særdeleshet på innleggets avslutning!)
La det være klinkende klart - Norge trenger mer Råkkenråll!
Utdrag fra "Sveins Dagbok", The Vineyards hjemmesider. 18. september 2004:
"Kl 2315: På lydmannens hemmelige signal entrer vi scenen. Og det er mange folk! Man må vel ha lov til å si at hadde det ikke vært gratis ville det vært nesten utsolgt. Fett. Vi sparker i gang og alt fungerer. Stor voksen mann står på bardisken og tar bilder. Vår kjære AutoHåkon nikker med hodet og synger med på refrenget. Og alle de mange ukjente, men blide ansiktene! Bare stas. Tormod flekker av seg skjorta, og gjør kvinnene møre i ekstasen. Splittrommesoloen går nok en gang hjem i publiken. Hans Martin spiller den siste låta med kun fire strenger. Uante mengder rock blir produsert og kanalisert ut. Ryktene sier at det ble målt 120decibel i lokalet. Det må man da være fornøyd med.
Kl 0015: En time rock er over. Svette og deilige synker vi ned bak backstageteppet. Hans Martin svinger seg blant publikum, mens Svein og Kjartan slukker tørsten. Tormod skal til å bytte klær. I samme øyeblikk kommer det en vovet pike inn bak teppet. Hun går bort til Tormod og sier noen velvalgte sensuelle ord i øret hans, tar fingeren sin og stryker den oppover Tormods svette rygg før hun enkelt tar fingeren mykt i munnen. Så er hun borte.
Rock levert og mottatt."
Les dagboken: The Vineyards dagbok
En ting til - etter at dagboken er lest så er det lydklipp å finne på sidene også, og de låter slettes ikke så verst, uanvhengig av hva Jossen i Årdal måtte mene...