Det ble revet rett etter krigen og skulle minne oss om Snorre Sturlasson.
– Alt for lenge har «Snorresteinen» stått der som et symbol på nazitidens forsøk på å bemektige seg en av våre store kulturbærere, sies det i denne Filmavisen fra 1945.
Se video:
Filmavisen november 1945
Steinen ble reist i 1941 av Gulbrand Oscar Johan Lunde. Han var først sosialminister, siden kulturminister, i Vidkun Quislings regjering fra 9. april 1940, fram til sin død høsten 1942.
Lunde var et av de aller første medlemmene av Nasjonal Samling. Han meldte seg inn allerede i 1934, og var propagandasjef fra 1935.
Dette er hentet fra talen han holdt da «Snorresteinen» ble reist i på Nisseberget i Slottsparken.
– Visste om nazi-monumentet
En regjeringsoppnevnt gruppe overleverte i dag en rapport til regjeringen med forslag til hvor de nasjonale minnesmerkene etter 22. juli skal ligge.
Trond Henry Blattmann, styreleder i den nasjonale støttegruppen etter 22. juli
Foto: Helge Carlsen / NRKI rapporten er Nisseberget i Slottsparken førstevalget i Oslo.
Åse Kleveland er styringsgruppens leder. Trond Henry Blattmann, styreleder i den nasjonale støttegruppen etter 22. juli, er et av de andre medlemmene. Han støtter stedsvalget.
– Vi visste at det har stått et nazi-monument på Nisseberget i Slottsparken før. Hvis regjeringen velger dette stedet, er det bare en kraftig markering av at vi tar avstand fra fortiden og i stedet tenker fremover. De vi minnes etter 22. juli sto for helt andre verdier, sier han.
– Applaus fra NS-folk
Krigshistoriker Hans Fredrik Dahl
Foto: Berit Roald / NTB ScanpixKrigshistoriker Hans Fredrik Dahl tror ikke folk flest forbinder Nisseberget i Slottsparken med nazisymboler.
– NS-koryfeer i stort antall møtte opp da «Snorresteinen» ble avduket under krigen. Likevel tror jeg ikke stedet er besudlet, sier Dahl.
Han forteller at Gulbrand Lunde var en av de fremste ideologene i NS.
– Han dyrket norrøne symboler og trakk kulturhistoriske linjer fra vikingetiden frem til sin samtid for å underbygge sine meninger om den nasjonale utviklingen.
Døde i en bilulykke
Kulturministeren i Quislings regjering døde i en ulykke i 1942. Han satt sammen med sin kone i en bil ved ferjestedet Våge i Romsdalsfjorden. Bilen havnet i fjorden og paret omkom. De satt sovende i baksetet.
– Dødsfallene ble etterforsket som mistenkelige, men det er ettertrykkelig slått fast at det var en ulykke, forteller Dahl.
