Da Solzjenitsyn fikk Nobel-prisen i litteratur i 1970 var det journalist Per Egil Hegge som overbrakte nyheten.
- Jeg fortalte at han hadde fått Nobelprisen til en av hans venner, men Solzjenitsyn trodde ikke på dette. Dermed ringte jeg og fortalte ham at dette nettopp ble offentlig og ba om en kommentar. Han lurte på hvor jeg hadde dette fra og sa at han var svært beæret, sier Hegge.
- Gjorde enormt inntrykk
Solzjenitsyn ble kjent med den lille romanen ”En dag i Ivan Denisovitsj' liv”, som beskriver grusomhetene han selv opplevde i Stalins fangeleire. Siden kom bøkene ”Første Krets” og ”Gulag-arkipelet”. ”En dag i Ivan Denisovitsj' liv” kom i 1962 og er den eneste boka som ble publisert i forfatterens hjemland i Sovjet-tiden.
- Den gang var det etter sensurbestemmelsene ikke lov å nevne fangeleirene på trykk. Med denne boken kom han med nøkterne beskrivelse av en fanges liv som gjorde et enormt inntrykk, ikke minst i Sovjet, sier Hegge.
Skrev for russere
Solzjenitsyn sa selv at han skrev for sitt eget folk, fordi han mente russerne ikke kjente godt nok til sin egen historie.
- Han har betydd enormt mye for vår forståelse av Sovjettiden og åpnet for å se på systemets skyggesider. Han bidro til å fjerne legitimiteten til det sovjetiske systemet og var dermed med på å begrave Sovjetunionen. Særlig ”Gulag-arkipelet” fikk en enorm betydning, fordi intellektuelle kunne ikke lenger lukke øynene for grusomhetene.
Ville til Norge
Etter denne boken ble han i 1974 utvist fra Sovjetunionen, og det var Hegge som møtte ham på togstasjonen i København.
- I den første samtalen jeg hadde med ham etter utvisningen nevnte han for meg at han ønsket å slå seg ned i Norge. Han så senere på boliger her, men jeg fortalte ham at det ville være mye mer fornuftig å slå seg ned i Sentral-Europa, nærmere sin sveitsiske advokat og franske forelegger. Dermed ble det til at han slo seg ned i Zürich, sier Hegge.
