Den morsomme magien og spennende underholdningen er den samme. Dette er fremdeles et fabelaktig filmeventyr!
Skummel nyhet
Harry Potters tredje år på Galtvort innledes med en skummel nyhet. Magikeren Sirius Svaart har rømt fra fengselet Azkaban og er trolig på vei mot Galtvort for å ta livet av Harry. Derfor omringes skolen av desperanter, Azkabans voktere, som er like skumle som ringskrømtene i ”Ringenes Herre”. Og Harry, Ronny og Hermine oppdager at det ikke er så lett å finne ut hvem man egentlig skal passe seg for.
Uforløst sinne
Tonen er mørkere, bildene er skumlere og Harry Potter har mer uforløst sinne boblende under overflaten, men Daniel Radcliffe har mer å gå på i hovedrollen. Harry sliter med savnet av en mor og en far, men heller ikke denne gangen tør filmen ta konsekvensen av det fullt ut. At regissør Alfonso Cuaróns forrige film var den heftige ”Og mora di også”, skapte forventninger om en Harry Potter-historie med undertoner av tenåringers gryende seksualitet (og i begynnelsen av filmen kan man jammen lure på hva Harry egentlig driver med under dyna si), men dette eventyret er nesten fritt for kyss, klapp og klem. Det er greit, for dette er jo først og fremst beregnet for unger.
Strammere historie
Effektene er førsteklasses. Desperantene er fantastiske marerittvesener og en hippogriff ser overbevisende levende ut. En flyvetur med sistnevnte byr på de vakreste bildene i Potter-serien så langt. De menneskelige figurene er fremdeles en blanding av godhjertede veteraner som Gygrid og Humlesnurr og skumlere menn som professor Slur og vaktmesteren. Harrys duell med sin ekle medelev Malfang pågår fortsatt, men er som en fotnote å regne her. ”Fangen fra Azkaban” er i hele tatt kortere enn sine forgjengere og tjener litt på at historien er strammere og kortfattet, selv om fans av boka vil savne flere figurer og tråder som ikke er tatt med i filmen.
Innfrir
”Harry Potter og fangen fra Azkaban” innfrir alle forventninger jeg hadde og ser ut til å bli den mest suksessrike filmatiseringen av J.K. Rowlings figur så langt.
Den fjerde filmen, ”Ildbegeret”, er allerede under innspilling med nok en ny regissør, irske Mike Newell. Steve Kloves har igjen skrevet filmmanus, John Williams komponerer musikken, produsentene og skuespillerne er de samme, så det er lite trolig at nummer fire blir dårligere enn denne tredje. Hollywood-penger har nok en gang har finansiert en flott storfilm produsert i Europa!
