Tittelen på stykket, "Matrosenes oppsang", mener Hanne Haukland Løge passer veldig godt til musikken: - Man hører at det er veldig majestetisk, som om matrosene står der, klar til avgang, sier hun.
Hør UNG Grieg-programmet her:
- P2 mandag 15. oktober kl. 12.50
- P2 søndag 21. oktober kl. 10.50
Om Matrosenes oppsang, op. 68 nr. 1, skriver Monica Jangaard ved Edvard Grieg Museum Troldhaugen dette:
Lyriske stykker, hefte nr. 9, opus 68
Det niende og nest siste heftet utkom i 1899, da Grieg var 57 år. Noen år før utgivelsen av dette heftet arbeidet Grieg med sin aller mest kjente samling sanger, Haugtussa, opus 67, til Arne Garborgs dikt. Grieg mente selv at dette var ”de beste sanger jeg har skrevet”. I 1900 utkom to nye samlinger med sanger, Fem dikt, opus 69, og Fem dikt, opus 70, til dansken Otto Benzons dikt. De lyriske stykkene kom altså innimellom en liten ”raptus” med sanger. Da er det kanskje ikke så rart at Grieg starter det niende heftet lyriske stykker med en sang: Matrosenes oppsang. Dette stykket er det eneste i samlingen som ikke er datert i manuskriptet, men vi regner med at det har blitt til mellom 1897 og 1899, slik de andre stykkene i opus 68.
Når vi lytter til Matrosene oppsang kan vi gjerne tenke oss at stykket kunne hatt en tekst og vært sunget av et mannskor. Stykket er majestetisk og har en iørefallende melodi. Tempoangivelsen Grieg har satt på stykket, Allegro vivace et marcato, gir ingen rom før nøling. Her må pianisten bare la det stå til og vise sin myndighet.
Det er ellers nesten kuriøst at Grieg har skrevet et stykke med tittel fra sjølivet. Han var selv ikke noe båtmenneske og ble svært sjøsyk - så sjøsyk at han på sine Englandsreiser tok landeveien om Kristiania, deretter til København og nedover kontinentet til han kunne krysse den engelske kanal på det smaleste stedet. En tidligere tur over Nordsjøen med båt hadde satt sine spor. Og han avslo senere et svært prestisjefylt oppdrag i New York fordi han mente sjøreisen ville ta knekken på ham. Men Grieg kan ha fått inspirasjonen fra sine barneår da han løp gjennom de bergenske gatene fra Strandgaten og på vei til Tanks skole. Her passerte han jo det yrende livet på fisketorget og Bryggen - og båtene lå så tett at man visstnok kunne gå tørrskodd over Vågen. Kanskje er det her Grieg har hentet inspirasjon til dette stykket.
