Hvis man vil trekke det litt langt, og det vil man visst i våre dager, kan vi nesten si at Geoge P. Pelecanos begynte med å skrive romaner om seg selv – vel, fyren må ha lignet en del.
Nick Stefanos – eller Nicholas, som bestefaren kalte ham, er en gresk-amerikansk ung mann, med velutviklet talent for å betjene begge sider av en bar, særlig den konsumerende. Han fant ut at han hadde et visst talent for etterforskning og snusing mens han jobbet i en hvitevarekjede.
Pelecanos selv hadde en lang rekke jobber langt fra litteraturen før han debuterte i 1992 – hvorav de fleste dukker opp i bøkene.
Livserfaring i bokform
Det var altså det gresk-amerikanske miljøet i Washington og forfatterens eget livserfaringsmateriale som preget de første bøkene Pelecanos skrev – inkludert den historiske The Big Blowdown fra 1996 som foregår på 40-50-tallet og involverer Stefanos´ bestefar.
Fra King Suckerman, året senere, er det imidlertid det afro-amerikanske Washington som tar over i Pelecanos' arena. To nye helter; Marcus Clay, vietnamveteran og svart, og hans gresk-amerikanske venn Dimitri Karras – som sliter nesten like mye med diverse avhengigheter som Stefanos. Disse to holder følge gjennom et par tiår og tre bøker før det går riktig dårlig med Karras og Clay finner roen i bruktplatesjappa si.
To hovedpersoner
Dermed er det duket for Derek Strange og Terry Quinn i "Right as Rain", Pelecanos niende roman og hans første på norsk; "Ren som snø" i 2004.
Begge de to etterforskerne er tidligere politifolk – årsaken til dette "tidligere" er imidlertid forskjellig. Quinns karriere ble stoppet av en skyting han fikk skylda for – Strange, den tyve år eldre, svarte mannen med politifortid tilbake til sekstiårenes opptøyer fikk ham ut av klemma og inn på et nytt spor, et lite stykke vekk fra bitterheten som ellers ville spist Quinn levende.
Dødsstraffproblematikk
Det er disse to vi møter i årets Pelecanos på norsk, "Svart sirkus", den tredje i rekken. "Helvete løs" kom for to år siden.
Det hele starter i et besøksrom i Washingtons kommunale fengsel. Derek Strange holder møte med en kjeltring ved navn Granville Oliver som sitter anklaget for en lang rekke forbrytelser – i verste fall kan han bli dømt til døden, til tross for at delstaten ikke har henrettet noen på mange tiår og mer enn halvparten av befolkningen tar avstand fra dødsstraff. Det er knapt nødvendig å legge til at Oliver er svart.
Moralsk og musikalsk
Som de fleste av Pelecanos' nyere bøker, er "Svart sirkus" en moralsk bok, noen vil til og med finne den prektig, men bare hvis man glemmer den svarte virekligheten som er rammen for den uhyre medrivende fortellingen.
Derek Strange er en også moralsk mann, han tror faktisk det nytter å gjøre noe – trene svarte smågutter i fotball, for eksempel. Han er prøver å være en god rollemodell og sier det rett ut. Etter hvert forsvinner kjæresten til en kjeltring i det små, Mario Durham. Den jobben faller i Terry Quinns lodd, men det går ikke så bra.
Resten får vi overlate til leserne – la meg bare legge til at når jeg nesten ikke har nevnt musikkens plass i "Svart sirkus", så er det fordi jeg har sagt det så ofte før. Musikken er der!
