- Vi dro dit vi ønsket å dra, og satset nokså friskt - i grunnen nokså langt over der vi er, sier gitarist Stine Kobbeltvedt. De sendte rundt demoer til drømmeprodusentene, og fikk napp:
Det ble RadioStar-studioet i California med Sylvia Massy Shivy, mest kjent ute for å ha produsert artister som Prince, Johnny Cash, System of A Down, Smashing Pumpkins, Red Hot Chili Peppers, R.E.M. og Tool, men også med skiver av Seigmen og Animal Alpha på samvittigheten.
- Det passet for Sylvia og vi la i vei. Så for oss California med sol og varme, men vi skulle langt oppå fjellet til den forlatte tømmerbyen Weed, der det var kaldt og til og med litt snø! sier jentene til NTB.
Om Weed minnet mer om Twin Peaks og ikke var spesielt paradisisk, ble nå platen «Piece of Paradise» til der i løpet av seks uker i februar og mars. Nå er denne annenskiva sluppet i Norge, mens Tyskland følger denne uken - bandet er nemlig signet på Labels, et underselskap av EMI i Tyskland.
Rene ekteskapet
Jentene sitter og henger i baren Robinet i Oslo, der en av dem jobber. De begynner å bli voksne nå, Furia-jentene fra Os - som sammen med Silver vant Zoom-finalen i 2000. De er bare fire nå, femtemann og trommeslager sa takk for seg. Tre av dem, Stine (gitar), søstrene Kirsti (gitar, vokal) og Stine Kobbeltvedt (vokal) har vært med siden Furia startet i 1995, mens bassist Maya Vik kom inn i 1999.
- Vi har spilt sammen i 11 år, det er hele vårt voksne liv, sier Solvor.
- Og en stor del av ungdomstiden! sier Stine.
- Du kan rett og slett si en vesentlig del av livene våre, smiler Kirsti.
De siste seks årene har det vært mer målrettet. Da de startet, hadde de ifølge Stine ingen tanker om annet enn «å spille». Dermed ble mye til underveis, og de målene de satte seg var realistiske.
- Vi har vært lei mange ganger, men det er noe inni oss som driver oss videre. Vi tror på det vi gjør, og på stilen vi har jobbet frem, sier Kirsti.
- Det er rene ekteskapet! Det går over stokk og stein av og til, men vi finner tilbake, gliser Stine, som blir bandets første småbarnsmor i mars.
Ikke alltid enige
Furia utga debutalbumet «And Then We Married The World» i 2003. Etter det ble pausen lang. Og de fant en ny måte å jobbe på.
- Vi jobber mer hver for oss, skaffet oss data, og sluttet å øve tre ganger i uken!, sier Maya og Kirsti, mens Stine brått blir alvorlig og fastslår:
- Det siste året har vi måttet lære oss at ikke alle alltid skal ha like mye å si.
De startet som en venninnegjeng, og det har vært både en fordel og en ulempe til tider, når alle har måttet være enige om alt.
- Det gode med jentestrukturen er at vi har holdt sammen, fordi alle føler at de har eierskap til bandet, det er ikke bare én person sitt, sier Solvor.
Furia-jentene har også lært seg å si mer fra til andre. De føler nå at de tidligere hørte litt for mye på folk rundt seg, og ansett som en gjeng småjenter som gjorde best i høre på drevne bransjefolk. Nå har de blitt store og tatt tøylene selv. Det har også fått konsekvenser for platen, som de mener er mer helhetlig enn debuten.
Mer selvtillit
Det ble imidlertid et tøffere møte med norske anmeldere enn med debuten, en riksavis trillet bare to på terningen. Men selvtilliten lar seg ikke knekke hos Furia anno 2006. Ikke etter at de opplevde at Lenny Kravitz stakk innom lydsjekken deres i Berlin, lyttet, danset og deretter inviterte dem til å spille med seg på scenen.
- Det var en fantastisk erfaring, som ga oss selvtillit: At folk i hans liga likte oss. Han var vår gamle helt, og så kom han og hørte på oss. Det var dessuten riktige tidspunktet for oss å få et slikt løft - eller spark bak. For av og til tror du ikke at du er så god, forteller Solvor.
Men etter én uke i Lenny Kravitz' følge, som ifølge Furia-jentene var som å se på MTV, fikk selvtilliten et løft. Og ærligheten ble satt på prøve. Ikke bare måtte Stine innrømme at det var hennes stiletthæler som ødela det dyre scenebelegget han hadde med seg. Det var også andre fristelser, innrømmer hun:
- Han hadde mikrofonstativ som var dyppet i 22 karat gull! Jeg hadde sååå lyst til å rappe et!
(NTB)
