Wahl ville sette kunstverden på prøve i et endelig forsøk på å definere hva kunst er. For å gjøre det måtte han finne en kunstner som var villig til å stille ut det Wahl lagde i sitt eget navn.
På et galleri i Oslo stiller samtidskunstner Jan Christensen ut sine siste verker. Det er etter alt å dømme en vellykket utstilling og mange har møtt opp for å se det siste fra kunstneren.
Christensen er anerkjent i miljøet og har utfordret synet på hva som er kunst tidligere. Blant verkene hans er en støvdott fra egen leilighet og et lerret med 100 påklistrede tusenlapper.
– Jeg liker baderomsgulvet, men det hadde vært fint med noe hår eller kjønnshår i sluket, sier en publikummer på kunstutstillingen.
En amerikaner kommenterer begeistret på kunstnerens evne til å få frem subtile elementer i materialet sitt. Likevel er det en viss skepsis blant publikum.
– Jeg tenker at dette er veldig ulikt Jan, sier en dame og kaller utstillingen konseptuell på et høyt nivå.
Hun har mer rett enn hun aner. Det er nemlig ikke Christensen som har laget verkene som er stilt ut i dag. Det er fysiker og programleder for NRKs «Folkeopplysningen», Andreas Wahl.
Eksperimentet
Det er her kunstner Jan Christensen kommer inn i bildet.
– Du er villig til å lure publikummet ditt og selge falsk kunst? spør Wahl når han møter Christensen.
– I og med at jeg setter navnet mitt på det – så er det min kunst, forsikrer kunstneren.
Altså: det er Wahl som har laget kunsten, men Christensen som krediteres for den.
Christensen selv sier at han ser på det som en ny måte å formidle samtidskunst.
– Samtidskunst er noe media får til å virke vanskelig og utilgjengelig. Jeg mener det er et åpent felt.
Hva er kunst?
Diskusjonen om hva som definerer noe som kunst har pågått siden Sokrates tid. Hvem bestemmer hva som skiller kunst fra «skrot»?
– Det er et umulig spørsmål som jeg ikke vet om du kommer til å få svar på, ler kulturjournalist Marit Christina Lie.
Hun har vært mangeårig kunstreporter i NRK og har sett diskusjonen mange ganger.
– Jeg mener det handler om hvilken opplevelse du selv har av kunsten som er foran deg. Kunst i dag overskrider ofte gamle normer for hva som oppfattes som kunst, og flyter sammen i mange kunstformer.
Hun mener at eksperimentet til Andreas Wahl har blitt gjort flere ganger gjennom historien. Hun trekker blant annet frem den gangen kunstneren Marcel Duchamp snudde et pissoar på hodet og prøvde å stille det ut som kunst.
Jan Christensen selv mener at Andreas Wahl har fått en forståelse for kunstens prosess ved å gå gjennom den selv.
– Han kan bevisst forklare hva han har gjort og henvise til referanser. Det er det som er definisjonen på kunst mener Christensen.
For Jan Christensen ble eksperimentet også et kunstverk i seg selv. Et kunstverk i hans ånd som drøfter kunst på den måten han helst vil drøfte den. Han liker å leke med påstanden om at hvem som helst kan lage kunst.
Han har hørt at noen på utstillingen følte seg litt lurt. Nå venter han spent på reaksjonene fra kunstverden.
– Hvem vet, kanskje jeg blir samtidskunstens klovn?