NRK Meny
Normal

Flere journalister drept i Honduras

I løpet av to uker er tre journalister blitt drept i Honduras. Både narkotika- kriminalitet og politiske interesser truer ytringsfriheten i det fattige landet.

Journalister på jobb i Honduras

Journalister i Honduras samlet seg om politiet da disse arresterte en tilhenger av landets tidligere president i oktober i fjor.

Foto: Rodrigo Abd / Scanpix/AP

Sist søndag ble Nahúm Palacios Arteaga (34), nyhetsredaktør i den lokal TV-kanalen Canal 5 i Aguán nord i Honduras, skutt og drept. Drapet kom bare tre dager etter at radiojournalisten David Meza Montesinos (51) led samme skjebne i samme region.

Både Palacios og Meza mottok drapstrusler få uker før de ble drept. Drapsbølgen begynte med drapet på journaliststudenten og tidligere TV-programleder Joseph Hernández Ochoa (24) 1. mars i år. En kollega av Ochoa overlevde.

Felles for drapene er at alle tre kjørte bil da de ble skutt på og drept av personer i forbipasserende biler.

– Ulike motiv

I løpet av to uker er det drept like mange journalister i Honduras i 2010 som i hele 2009.

– Honduras er et av landene hvor statistikken over drepte journalister nå er på vei opp og det er tragisk, sier Eva Stabell, styremedlem i den internasjonale journalistføderasjonen IFJ. Organisasjonen jobber for journalisters sikkerhet verden over.

Flere av journalistdrapene blir karakterisert som politiske. Førstelektor Leiv Marsteintredet ved Universitetet i Tromsø er en av dem som følger situasjonen i Honduras tett.

– Drapet på David Meza var helt klart knyttet til mafiakriminalitet ettersom han undersøkte og rapporterte narkokriminalitet i landet. Han mottok også drapstrusler tre uker før han ble drept, forteller Marsteintredet.

Han sier at det er vanskelig å forklare bakgrunnen for tidligere drap ettersom politiet i landet har liten kapasitet og ifølge Marsteintredet ikke ser ut til å følge opp disse sakene spesielt nøye.

– Det kan være tilfeller av generell vold og ransforsøk, men det kan også være politiske motiver, sier Marsteintredet.

Manuel Zelaya

President Manuel Zelaya ble avsatt i et militærkupp i juni 2009. Her møter han pressen på grensen mellom hjemlandet og Nicaragua i juli samme år.

Foto: ORLANDO SIERRA / AFP

– Mangelfullt demokrati

Situasjonen i Honduras var i fjor svært spent etter at presidenten Manuel Zelaya ble styrtet i et militært kupp i juni . I november ble den konservative kandidaten Porfirio Lobo valgt til president i et omstridt valg, hvor Zelaya ikke fikk delta.

Også Norsk Folkehjelp følger situasjonen i landet, og seniorrådgiver David Bergan mener journalistdrapene er politisk motivert.

– Vi ser en tilspissing av situasjonen for pressen i Honduras etter kuppet og etter at et regime som ble valgt under kuppet, har tatt makten. Det er absolutt en alvorlig situasjon, sier Bergan.

Han mener journalistdrapene viser at Honduras er lite demokratisk med dårlige kår for ytringsfrihet og de som skal forvalte den.

– Kuppet og valget som kuppregimet regisserte var et tilbakeskritt for demokratiske prosesser i Honduras, sier han.

Tilstrammet ytringsfrihet

Men Honduras er ikke det eneste landet i Sentral-Amerika hvor arbeidssituasjonen for journalister er svekket. Reportere uten grenser rapporterer at fire eller fem journalister i Mexico er drept så langt i år.

Marsteintredet vil ikke generalisere, men mener det i flere land kan være fare for journalistikken.

– I Sentral-Amerika, samt i Mexico, har flere journalister blitt drept de siste årene. Dette har særlig vært knyttet til narkotikakriminalitet og gjengproblematikk. Men det har også tidligere vært knyttet til granskning av korrupsjonssaker i tilknytning til sentrale politikere i disse landene, og den kritiske journalistikken står nok delvis under press i hvert fall i en del av disse landene i regionen.

Også Bergan i Norsk Folkehjelp bekrefter at det er en klar tendens til at ytringsfriheten strammes inn en del land i regionen.

Rammer lokale journalister

Eva Stabell i IFJ understreker at det ikke er utenlandske krigskorrespondenter som er truet på livet.

– Det er først og fremst de nasjonale journalistene i et land der konflikten pågår, som verken har bedt om å bli krigskorrespondenter eller å rapportere fra konfliktområder, som er utsatt.