Vi trenger ikke gå langt for å oppdage favorittene i Ateneum. Opp hovedtrappen, stopp i den første storsalen. Rett frem henger Gallen-Kallelas storverk fra Kallevala som vi har omtalt i et tidligere program. Til venstre ser vi Hugo Simbergs (1873 - 1917) maleri, til høyre vårt utvalg av Helene Schjerfbeck.
Simbergs engel
Hugo Simbergs maleri "Såret engel" fra 1903. Foto: Statens konstmuseum.
er vårt første mål. En hvitkledt engel sitter på en hjemmesnekret båre. Hun har bøyet hode, bind for øynene og et hakk i den ene vingen. Hun bæres av en sortkledt gutt med hatt og blikket rettet frem. Den bakerste gutten fanger oss med blikket. Landskapet er goldt med en sjø og en ås bak. Små hvite blomster stikker likevel frem.
Ulike tolkninger
Hugo Simbergs første biograf, Sakari Saarikivi, skrev på 1940-tallet at bildet var kunstnerens uttrykk for en overstått sykdom. Omgivelsene minner om hospitalet han oppholdt seg på i utkanten av Djurgården. Han knyttet altså bildet til malerens private sfære, en såkalt biografisk fortolkning.
Den franske kunsthistorikeren Pierre Gervasoni tenker bildet som et tredelt portrett av Simberg. Den første personen med hatt er den melankolske Simberg, den bakerste er finnen, mens engelen er hans sårede sjel.
Platonsk synsvinkel
Flere har valgt å se bildet gjennom en platonsk synsvinkel. Platon mente sjelen var et bevinget vesen. Her blir engelen sjelen som er blitt blindet. Den har mistet sikten og må bæres av mennesket. Salme Sarja-Korte mente at Simberg, som de øvrige symbolistene, måtte ha kjent til Platons Symposium og Faidros tanker da han malte bildet.
Uansett er det kanskje de ulike tolkningsmulighetene som gjør bildet ekstra interessant.
Kvinne i utvikling
Hele Schjerfbeck: Konvalescenten, utgave frai 1888. Foto: Statens Konstmuseum.
Helene Schjerfbeck (1862 - 1946) er spennende. Ikke bare fordi hun er en god maler, men fordi hun har en tydelig utvikling i sine bilder. Den går fra det naturalistiske og nærmer seg det abstrakte uttrykk.
I "Rekonvalesenten" (som ville ha vært bildets norske tittel) ser vi et barn som er iferd med å bli friskt. Ikke bare barnet trer klart frem. Også omgivelsene er tydelig og koloristisk malt. Dette motivet malte hun gjentatte ganger i stadig forenklede versjoner der alt uvesentlig etterhvert ble skrellet vekk. Den samme utviklingen ser vi i hennes portretter.
Portrettet forenkles
Ser vi på Helene Schjerfbecks "Selvportrett, svart bakgrunn" fra 1915 er det forenklet i forhold til barneportrettet fra 1888. Blusen er antydet, bakgrunnen sort. Kun en orange boks med pensler bryter inn for å fortelle at det er en malerinne det dreier seg om. Ansiktet er her det vesentlige.
Hele Schjerfbeck: Selvportrett, svart bakgrunn fra 1915. Foto: Statens Konstmuseum.
Helene Schjerfbeck: "Førtiåringen" malt i 1935. Foto: Statens konstmuseum.
I neste portrett "Førtiåringen, selvportrett" fra 1935 er også ansiktet brutt opp, tonet ut. Et øye er nesten visket ut, andre deler bare antydet. Hun kaller det førtiåringen, selv om hun faktisk på dette tidspunktet er syttitre!
Hun er skremmende ærlig i sine selvportretter, og dem er det mange av. Det mest imponerende i Schjerfbecks kunst er den utvikling hun gjennomgikk mot det moderne uttrykket. Og det til tross for at hun levde en svært isolert tilværelse et stykke utenfor Helsinki. Alene med sin mor i en liten leilighet, kun med hovedstadsbesøk hver femtende år!
Musikken i programmet
er hentet fra Sibelius' fiolinkonsert og blir fremført av fiolinisten Pekka Kuusisto, Helsinki Filharmoniske Orkester med Leif Segerstam som dirigent.
Sendetider
NRK P2 tirsdag 28. september 2004 kl 2030 med repriser torsdag kl 1900 og lørdag kl 1730.