Fra skam til stolthet for skogfinner

Skogfinnene har vært en nasjonal minoritet i Norge i 15 år. Mens det tidligere var om å gjøre å kvitte seg med sin finske arv, er det nå stas å ta vare på arven etter innvandringen på 1600-tallet.

Republikken Finnskogen på Svullrya. Hedmark

En helg i juli proklameres Republikken Finnskogen på Svullrya i Hedmark. Det kommer rundt 10.000 besøkende, men ingen vet hvor mange som har skogfinneblod i årene.

Foto: Søbye, Øystein / Samfoto

For mange er begrepet skogfinne fremdeles nytt og litt rart. Dette er betegnelsen på etterkommere av finske innvandrere som kom til Finnskogene på norsk og svensk side på 1600-tallet.

For 15 år siden fikk denne lite omtale minoriteten et særlig vern og status som en nasjonal minoritet i Norge, sammen med kvener, jøder, rom og romani.

– Det var en stor overraskelse for både norske myndigheter og mange andre at skogfinnene var en helt egen gruppe som fortjente minoritetsstatus, sier faglig rådgiver Birger Nesholen, ved Norsk Skogfinsk Museum.

Nesholen var sentral da lokale krefter argumenterte for at skogfinsk kultur og befolkning hadde noe helt eget som fortjente et ekstra vern.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Birger Nesholen og M.A. Numminen

Faglig rådgiver ved Norsk Skogfinsk Museum, Birger Nesholen og den finske visesangeren M.A. Numminen.

Foto: Kjetil Saugestad / NRK

Rart å være skogfinne

Det var litt delte meninger da minoritetsstatusen ble et faktum. Noen synes det var rart å skulle skilles ut fra majoriteten. De siste som kunne snakke finsk døde ut på 60-tallet og forskjellene mellom det norske og skogfinske føles veldig utvisket.

– Begrepet skogfinne føles nok litt uvant for mange. Det er ikke noe poeng å telle antall personer som er skogfinner, det er en følelsessak for hver enkel, mener Birger Nesholen.

Gentest for finskhet

Det er anslått at 2-3000 finner kom over på norsk side av finnskogene etter at svenskekongen åpnet for innvandring til de som ville etablere seg i de avsidesliggende områdene.

Fattige finske bønder tok sjansen og klarte seg under tøffe vilkår. Det finnes ikke noe tall for hvor mange som kan kalles skogfinner, men titusenvis av nordmenn har finneblod i årene.

Noen tar gentest for å finne ut om de har aner til Finland og Øst-Europa.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Skam å være finsk

Finnskogen Kro og motell

Kun et par hundre innbyggere bor spredt rundt hjertet i Finnskogen. På Svullrya er Finnskogen Kro og Motell et naturlig samlingspunkt.

Jan Storberget er en av de siste som lever på et avsidesliggende primitivt finnetorp. Han synes det er rart at holdningen til det finske har snudd så mye.

– I 1903 ble røykstueovenen kasta ut. Alt finsk skulle vekk. Men nå er det store greier bare du har en spiker som er finsk. Da er det veldig bra, sier Storberget

– Har det bikket for langt andre veien?

– Nei, men det er synd forfedra våre ikke fikk oppleve den stoltheten. De ble ikke estimert for noen ting. Barna fikk ikke lenger lære finsk. Det var skam, sier Jan Storberget.

Republikken Finnskogen

Statusen til den skogfinske arven var lav etter 1900 og det pågikk en sterk fornorskningsprosess gjennom skolegang. Men fra 70-tallet ble det ny interesse for den skogfinske arven i takt med at distriksverdier fikk økt status i Norge etter kampen mot EU/EEC.

– Flere generasjoner fikk nesten ikke vite noe om sin finske bakgrunn, men stoltheten og bevisstheten har blitt stadig sterkere, mener Birger Nesholen.

Oddvar Neby er statsminister i republikken

Oddvar Neby er statsminister i Republikken Finnskogen.

Foto: Bjørn Anders Sørli / NRK

Hvert år arrangeres Republikken Finnskogen som en markering av egenarten til skogfinnenes kultur. Selv om dette er en slags festival vaier det skogfinske flagget året rundt på Svullrya, som regnet som selve hjertet av Finnskogen.

Det finnes ingen oversikt over hvor mange mennesker som har skogfinneblod i årene, men rundt 10.000 personer besøker Republikken Finnskogen og Finnskogdagene, fra norsk og svensk side av grensen. I år markeres republikken 12. til 14. juli.

Oddvar Neby er statsminister i Republikken Finnskogen og har forfedre av slekta Ratikainen.

– Vi føler oss både finske og norske, litt mer finske, mener statsminister Neby.

I radiodokumentaren "Puken, Numminen og jag" er NRKs Kjetil Saugestad på leting etter trollskap og finskhet i Finnskogene sammen med den finske kult-visesangeren M. A. Numminen. Hør dokumentaren på radio i NRK P2 lørdag klokken 10.03 og søndag kl. 21.03.

Kulturstrøm

  • Dette er P3-favorittene akkurat nå

    Hver uke lager NRK P3 en Spotify-liste med musikken de synes du bør sjekke ut. Ronny Brede Aase mener du bør spesielt være obs på Astrid S sin låt «The First One». Se alle anbefalingene her.

    Astrid S
    Foto: Gitte Johannessen / NTB scanpix
  • Frykter at journalister forfølges

    Forkjempere for pressefrihet frykter at journalister og medier vil bli stilt for retten i USA i kjølvannet av tiltalen mot Julian Assange.

    Flere presseorganisasjoner og medieeksperter reagerer sterkt på utviklingen i saken og betegner den som skremmende.

    – At Julian Assange tiltales for brudd på spionasjeloven, utgjør en direkte trussel mot pressefriheten og undersøkende journalistikk, advarer Reportere uten grenser.

    (NTB)

  • Stones sier fra seg rettigheter

    22 år etter at The Verves monsterhit «Bitter Sweet Symphony» ble sluppet, har bandets låtskriver Richard Ashcroft fått rettighetene til låten. Tidligere har Mick Jagger og Keith Richards fra The Rolling Stones vært kreditert som låtskrivere og fått alle inntektene. Dette fordi samplingen av strykerne i «Bitter Sweet Symphony» er hentet fra en av deres låter. Alle royalties fra låten siden 1997 og fremover vil nå tilfalle Ashcroft. Det skriver Pitchfork.