Etterlyser etisk regelverk for bøker

Stipendiat i presseetikk ved Høgskulen i Volda, Paul Bjerke, etterlyser etiske regler for litteratur.

Egne karakteristikker

"Skikkelig drittsekk" og "arrogant og påståelig" er noen av karakteristikkene Carl I. Hagen bruker i omtalen av politikerkollegaer i sine politiske memoarer. Hardest medfart får tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik. KrF-leder Dagfinn Høybråten reagerer på karakterdrapet.

- Jeg synes at hans angrep på Bondeviks, ikke bare politiske standpunkter, men også karakter, er så grovt at han burde be om unnskyldning, sier Høybråten.

I Sverige har dokumentarromanen "Myggor och tigrar" som kommer med ramsalte personkarakteristikker av gjenkjennelige personer, ført til et forslag om å lage egne etiske regler for bøker.

Etisk regelverk

Paul Bjerke, ved Høgskulen i Volda, mener at man må diskutere slike tiltak i Norge også. Han viser til vårens diskusjoner rundt bokutgivelsene om Se og Hør og Memo, og måten Hagens bok nå markedsføres gjennom dens sterke karakteristikker, som signaler på dette.

- Det er en fare for at denne type karakteristikker blir mer og mer utbredt, ettersom forlagene presses kommersielt til å trekke denne type utsagn lenger og lenger for å gjøre seg bemerket i medievirvaret, varsler han.

Også Ulf Andenæs, journalist og anmelder i Aftenposten, mener det kan være nødvendig med et etisk regelverk både for dokumentar - og skjønnlitterære bøker basert på virkelige personer og hendelser.

- Det kan tenkes situasjoner der en Vær Varsom-plakat kunne vært nødvendig. Det burde kunne gå an å ha en selvjustisinstans eller noe lignende, mener han.

Paul Bjerke mener at pressens Vær Varsom-plakaten og Pressen Faglige Utvalg er gode modeller for en slik selvjustis.

- De er motvekter mot kommersielt press. Det er en institusjonalisert form for etisk tankegang, og fører til at man må tenke seg om to ganger før man bruker språkets karakteriserende elementer, sier han.

Vanskelig å regulere

Ida Berntsen, forlagssjef for dokumentarlitteratur hos Cappelen, synes det er en viktig debatt. Hun poengterer at det allerede finnes en del uskrevne regler i forlagsbransjen i forhold til problemer i tekst, men hun tror at det kan bli vanskelig å formalisere dem til regler.

- Litteratur er tross alt en kunstform. Den er ekspanderende og utfordrende, også som sjanger. Den har bare en avsender, og den er helt tydelig en subjektiv tekst.

Hun har dessuten sine tvil om en litteraturens Vær Varsom vil fruktbart når utgivelsene varierer såpass i sjanger og uttrykk.

Hun mener for eksempel at bøker som Hagens bok, og Vallas prosessen som er utgitt på hennes forlag, på mange måter stiller i en helt egen klasse.

- Innenfor denne sjangeren, har det vært en helt annen åpning for skildring av andre samfunnstopper. Jeg mener også at politikere tåler mer i pressen enn det andre mennesker må finne seg i, sier hun.

Ønsker klageinstans

Bjerke understreker at det er vanskelig å si hvor grensene for hva slags type påstander som kan fremsettes med hvilken dokumentasjon. Men nettopp derfor mener han at en diskusjon rundt en eventuell formalisering av etiske regler er for viktig til å bli overlatt til den enkelte forfatter og forlegger.

- Når jeg har tatt til orde for en formalisert ordning, er det av to grunner. For det første, fordi det vil utgjøre en motvekt mot kommersielt press. Og for det andre, fordi det er en mulighet for de som føler seg uthengt eller at ytringsfriheten er blitt misbrukt ovenfor dem å klage. De får et sted å klage til som er enkelt, billig og praktisk å gjennomføre.