Brasilianske Tom Zé er en uutgrunnelig musiker. På en måte er han lett å kjenne igjen. For i hans fargerike palett av lyder, er det alltid noe som dukker opp igjen. Men uten å gjenta seg selv.
Nyskapende
"Estudando a bossa" betyr oversatt til norsk å studere bossa. Og bossa nova betyr ny trend. Det er en sjanger som oppsto i Brasil på 1950-tallet. Utgangspunktet er sambaen, men mer harmonisk allsidig og med mindre fokus på det rytmiske.
Den klassiske bossa novaen fungerer dårlig uten en akkompagnerende nylonstrenggitar, og Zé beholder noe av det typiske for bossa-lydbildet. Men i Tom Zés musikalske verden er ingen sjangere helt trygge, og stadig vekk fører han bossa novaen ut i et nytt og nyskapende farvann. Likevel: Jeg har nok hørt en mer sprelsk Tom Zé tidligere.
Ny mulighet
På slutten av 1980-tallet kjøpte David Byrne i Talkin Heads plata "Estudando o Samba" som Tom Zé ga ut i 1976. Byrne var interessert i musikk fra brasilianske tropicalia; en kunstbevegelse med politisk brodd, der bossa novaen var en av ingrediensene.
Ryktene sier at Byrne fikk tak i denne plata til Tom Zé ved en tilfeldighet. For på den tiden hadde Zé gitt opp sin musikalske karriere og jobbet på en forblåst bensinstasjon i Bahia. Men David Byrne etablerte plateselskapet Luka bop og signerte Tom Zé som sin første artist.
Dermed fikk hele verden høre et nytt startskudd for Tom Zés musikalske kreativitet. Og her, på plata "Estudando a bossa", dukker også Byrne opp som en av mange låtskrivere.
Mangler noe
Stemmer flettes i hverandre og smelter sammen med en rytme som danser av gårde, lett og naturlig. Noen lyse, karakteristiske Tom Zé-riff farer gjennom luften. Og alle vokalistene bærer låtene med stor selvsikkerhet.
Joda, plata er god, den, og det er ingen tvil om at Tom Zé, som har passert 70 år, fortsatt har mye å by på. Men jeg lar meg ikke overraske like mye denne gangen som tidligere. Fantasien er der, men den er ikke like gjennombruddshissig som tidligere.