Først skal vi bli kjent ved en mann ved navn Ove. Dette varer i to kapitler, og vi forstår at han er en mann i utakt med sin tid, som liker å gjøre ting ordentlig, og som ikke konverserer når han ikke må. Men hvorfor vurderer han å feste en slange på eksosrøret og gjøre ende på det hele? Svaret kommer i form av såkalte "flashbacks" som bryter opp nåtidshandlingen, der vi blir kjent med den unge Ove, og forstår at livet er blitt meningsløst etter at hans elskede kone døde.
Gode hjelpere
De gode hjelperne, som skal få ham på bedre tanker, kommer i tredje kapittel i form av en geskjeftig innvandret kvinne og hennes klumsete mann. Sammen skal de gjøre sitt for å tø opp den isblokken Ove av forståelige grunner har blitt. Vil de klare å få Ove til å bli glad i livet igjen? Mer avansert enn dette er ikke denne fortellingen. Men er det noe problem om en fortelling er skjematisk oppbygd så lenge det er en god fortelling?
Ja, det kan være et problem. Backman tar i bruk flere fortellertekniske virkemidler - ikke minst det som på engelsk heter suspense (utsettelse). Suspense betyr at du får leseren til å vente på (eller frykte) at noe skal skje med fortellingens helt - av enten positiv eller negativ karakter. Vil Ove ta livet sitt - eller ikke? Hvordan traff han sin kone, og hvordan kunne hun falle for ham? Problemet her, i motsetning til mange andre store, episke verk siden Aristoteles, er at det som skjer i de enkelte kapitlene ofte ikke er interessant nok jamført med ledetrådene Backman har lagt ut på et overordnet plan. Konsekvensen er at jeg skråleser og skummer kapitler på jakt etter svarene.
Kjører ikke Saab
I tillegg til å få vite at forfatteren Fredrik Backman (f. 1981) bor i Solna med kone og to barn, forteller også bokens omslag at Backman kjører det koreanske bilmerket Hyundai. Denne tilsynelatende meningsløse opplysningen under bildet av forfatteren er trolig tatt med for å markere kontrast mellom forfatter og Ove, som forakter alle som ikke kjører Saab eller Volvo. Ove er altså ikke som Backman. Ove er en mann i utakt med tiden. Backman har 50 000 følgere på sin blogg. Kan vi ane et fordekt selvoppgjør her?
Som romanfigur kan Ove minne om bensinstasjoneier Erik Fyksen i Lars Myttings debutroman "Hestekrefter". Også Myttings romanperson er gjennomført tilbakeskuende og i opprør mot den moderne tid. Det er lett å nikke gjenkjennende til Oves forsvar for traktekaffe og utfall mot italienske espressovarianter. Men kanskje også litt risikofritt?
Og er ikke nettopp traktekaffe på vei inn igjen på "krogarna" i Stockholms indre by? Hvilke konsekvenser får dette i så fall for holdbarhetsdatoen på Backmans bok?
