Det begynner å bli vel mange år siden Elvis Costello ga ut en gjennomgående god plate, og trolig er det minst like lenge siden han rocket så kontant som på Rockefeller mandag.
Kjenner ingen grenser
Costello har alltid likt å gå sine egne veier, og de siste ti årene har det ført til samarbeidsprosjekter med så vel Burt Bacharach og Brodsky Quartet som Anne Sophie von Otter.
På årets album "When I Was Cruel" vendte han imidlertid tilbake til sitt utgangspunkt, med rock som snerrer og biter, fenger, engasjerer og forfører.
Attractions i fokus
Det preget også mandagens Costello-konsert sammen med The Imposers, som er identisk med The Attractions - med unntak av bassist Davey Faragher som har erstattet Bruce Thomas.
Og det preget også repertoaret, som foruten mange låter fra "When I Was Cruel" utelukkende var hentet fra plater hvor Costello samarbeidet med nettopp The Attractions.
Sprek åpning
Som for å fjerne enhver tvil om hva agendaen var denne kvelden, sparket Costello realt fra i startfasen med tette, råhogde og spretne versjoner av "Tear Off Your Own Head", "Watching The Detectives" og "Spooky Girlfriend" i kjapp rekkefølge.
Med trommis Pete Thomas i en dobbeltrolle som presisjonsmeter og framdriftsanker, med Steve Nieves karakteristisk fisete keyboardlyder og med nykommer Faraghers pumpende bass som solid støtte til Costellos bitende på-hogget-vokal og klangrike gitarspill.
Roer det ned
Oppskriften nytt og gammelt i nest inntil sammenvevde versjoner og uptempo rocka arrangementer, fungerte bra også på "I Don’t Want To Go To Chelsea" og "45".
Med "When I Was Cruel" varslet han imidlertid overgangen til et mer dvelende og stemningsmettet midtparti. Og selv om det fungerte utmerket både i nevnte låt og klassikeren "Shipbuilding", mistet konserten i denne delen noe av sin kraft.
Nytt løft
Verken nye "Dust" eller et par av de andre i denne sekvensen ble mer enn halvveis, og de opplevdes derfor som litt unødvendige.
Men samtidig lå det i kortene at "hits"-avslutningen med "Radio Radio", "Oliver’s Army" og "Peace, Love & Understanding" – sistnevnte med innlagt solo fra "Norwegian Wood" – skulle piske opp stemningen og sikre seieren før ekstraavdelingen. Noe de da også gjorde til fulle.
Magisk "Alibi"
Sist gang Costello gjestet Norge var i januar, da han sammen med Nanci Griffith, Steve Earle, Emmylou Harris og John Prine holdt en helakustisk "Landmine"-konsert i Oslo Konserthus.
Et av høydepunktene på den konserten, var Costellos intenst nakne og emosjonelle framføring av den den gang helt nye og ukjente låten "Alibi". Siden da har vi blitt bedre kjent med "Alibi" på "When I Was Cruel", og mandag kom bekreftelsen på at Costello her har en ny, potensiell klassiker og publikumsfavoritt.
Respons med resultat
Måten publikum allsangbegjærlig grep tak i "Alibi"-refrenget fikk ikke bare Costello til å smile varmt, sannsynligvis fikk det også avgjørende betydning for resten av konserten.
For styrket på responsen ble Costello og Imposers merkbart mer lekne – med ytterligere to innflettinger av et "Norwegian Wood"-parti - og energiske. Samtidig som kvartetten tøyde og forlenget ekstrasettet til å vare i en time, fordelt på tre avdelinger.
Og hvor "Pump It Up", "Alison" og "Soul On Fire" i hver sin ekstraavdeling bidro til at finalen med den snart 20 år gamle skilsmisse-og-hat-sangen "I Want You" endte som en intenst majestetisk og gjensidig kjærlighetserklæring mellom Elvis Costello og de nærmere 1200 tilskuerne på Rockefeller.