Elling
Regi: Petter Næss
Manus: Ingvar Ambjørnsen, bearbeidet for film av Axel Hellstenius
Skuespillere: Per Christian Ellefsen, Per Christensen, Sven Nordin, Jørgen Langhelle, Marit Pia Jacobsen
Noen svakheter finnes i filmen - Elling ter seg for dumt i forhold til sin intelligens, og Kjell Bjarne er mer uvasket og sivilisert enn han bør være etter år i institusjon. De er dermed ikke helt troverdige - de to brødre i blodet.
Det er vanskelig å finne rett balansepunkt for skrullinger i film, særlig når ansiktene publikum skal forholde seg til er forhåndskodet som såpeskrullinger - Sven Nordin fra "Mot i Brøstet" og Per Christian Ellefsen fra "Soria Moria".
Sjarmerende
Litterære skisser kan leserne omforme og nyansere etter behov. I film er karakterene tolket for oss. De kan lettere oppleves som feiltolkninger.
Men regissør Petter Næss har gjort Ambjørnsen figurene sjarmerende. Han har gitt dem varme hjerter, hete hoder og kompliserte sjeler. Det skaper atmosfære og gir god utstråling. Utstrålingen er så sterk at svakheter og logiske brist blir mindre sjenerende.
Vil vare på netthinnen
Totalopplevelsen er god. Bildene til Sven Krøvel er inntrengende fortelling. Den enkelt dekorerte leiligheten med Gro Harlem Brundtland på kjøkkenveggen forteller historie.
Kaféinteriørene og menneskene som møblerer dem forteller historier. Også gatebildene forteller historie. Det finnes situasjoner og tablåer som vil vare på netthinnen. Bildene er enkel og sterk Oslofortelling, som kunne vært fra hvor som helst.
God formidlet
Regissør Petter Næss har instruert skuespillerne godt. Selv om utforming av rollefigurer er diskutabel, er de svært godt formidlet, alle sammen.
Birollene til Marit Pia Jokobsen og Per Christensen er herlige, og jeg synes den enkle lyd-designen og musikken til Lars Lillo Stenberg fungerer.
Av Einar Guldvåg Staalelsen
Kulturnytt, NRK P2, 16. mars 2001
Bearbeidet for nett av Kristin Vold