Den er lett å finne i hylla i videobutikken, filmen som har vært forbudt i Norge i over 20 år på grunn av det voldsomme innholdet.
- I dag står den midt inne i et utvalg av andre typer filmer, inkludert barnefilmer, og det er litt spesielt, sier medieviter og ekspert på videovold, Vegard Higraff.
Higraff har skrevet hovedfagsoppgave om videovold-debatten i Norge på 80-tallet. Nå jobber han i Medietilsynet.
Ekstrem-film
«Cannibal Holocaust» rystet Norge da den dukket opp i pornoforhandleren Leif Hagens videobutikk på begynnelsen av 80-tallet.
«Ekte drap på video kan leies i Oslo» lød en av overskriftene i VG. Det gikk nemlig lenge rykter om at filmen var en «snuff»-film, det vil si at et av drapene i filmen virkelig hadde blitt utført. Etterforskning viste at dette ikke stemte. Presse, politikere og foreldre var sjokkerte over det ekstremt blodige innholdet i filmen.
- Det er voldtekter, amputasjoner, massevis av rituelle drap, spising av legemsdeler og kroppsdeler, inkludert kjønnsorganer, og abortasjoner, forteller Higraff.
«Cannibal Holocaust» førte til at Leif Hagen ble dømt i retten, og flyttet sin virksomhet ut av landet. Samtidig satte den i gang en voldsom debatt om videovold.
Historisk kuriositet
Det er fire år siden Medietilsynet gjorde «Motorsagmassakren» lovlig, det andre av 80-tallets symboler på videovold.
«Cannibal Holocaust» var senest oppe til vurdering i 2003, men først 10. august i år vedtok Medietilsynet å tillate filmen. Begrunnelsen var at den ikke lenger strider mot paragraf 382, og at publikum nå er vant til den type voldsfilmer.
- Det er en økt sjangerbevissthet hos publikum, sier saksbehandler i Medietilsynet, Berit Andersen.
Higraff er enig i at man har fått en form for sjangerbevissthet i Norge.
- I dag ser man på denne type filmer som en slags historisk kuriositet, sier Higraff, som mener at frigivelsen av «Cannibal Holocaust» kan åpne opp for at flere filmer innen denne sjangeren kan bli tillatt.
Reagerer sterkt
Leder i Stortingets kulturkomité, KrFs May-Helen Molvær Grimstad, reagerer kraftig på at filmen er blitt tillatt.
Hun mener det er grunn til å ta saken opp med Kulturministeren, som har det overordnede ansvaret for Medietilsynet, for å høre om dette er en utvikling som man ønsker skal gå videre i liberal retning.
- Det kan være grunn til å gå en ny runde med Medietilsynet i forhold til at det virker som om de nå har en mer liberal holdning til å godta flere voldsfilmer og flere grove sexscener, sier Molvær Grimstad
Kulturnytt, NRK P2, 1. desember 2005