– Vi får se om det har tålt tidens tann. Folk har en tendens til å bare huske høydepunktene, sier Harald Eia.
I dag ble det klart at det er enighet mellom NRK og rettighetsorganisasjonen Norwaco.
Det betyr at alt materiale NRK har produsert eller finansiert mellom 1960 og 1997–37 år med radio og TV–blir tilgjengelig på Nett-TV.
Det betyr blant annet at publikum kan få gjensyn med kultmateriale fra Lille Lørdag, slik som «Gerhardsen-ungdommen» og Vidar, Jan-Tore og Øisteins liv på rutebilstasjonen i Arendal.
– Det var jo sånn det begynte. Dokumentar-sjangerhumoren fra «Gerhardsen-ungdommen» er blant det som vi har bygget videre på senere, sier Bård Tufte Johansen til NRK.no.
– Oppdraget fra NRK var egentlig å lage et magasin om ungdomskultur, der humor kunne være et slags krydder i programmet. Vi syntes ungdomskultur var oppskrytt så vi bestemte oss for å lage humor om ungdomskultur-programmer i stedet, sier Eia.
LES:
Seks minutter om bilbukser
Eia og Tufte hadde jobbet sammen i NRK tidligere, men beskriver Lille Lørdag som programmet der de virkelig fikk sving på sakene. Likevel har humorduoen blandede følelser om at gjennombruddet blir tilgjengelig på nett.
– Det er alltid bra med tilgang. Det er et og annet der som har noe ved seg, men det er jo laget med en del lavere tempo. For eksempel et seks minutter langt intervju med en som selger bilbukser. Så er det litt ironisk og kaldt noe av det, sier Johansen.
– Dette er positivt, men med en bismak. Litt som å vise frem førerkortet, med et utdatert og stygt bilde av en selv, sier han.
Eia og Tufte hadde også et våkent øye på TV-samtiden da de laget humorprogrammer på NRK. «Gerhardsen-ungdommen» er ikke det eneste eksempelet på at de to ofte harselerte ofte med andre formaters særegenheter.
Nittitallets lørdagsunderholdning fikk også gjennomgå, med parodier av karakteren Mossa, som du kan se avbryte programleder Tande-P i videoen under.
Klippet stammer fra programmet Sveip, som gikk på NRK mellom 1995 og 1997.
Artikkelen fortsetter under videoen.
Som en norsk Iphone
– Vi var faktisk mer fascinert av programlederens håndtering av avbrytelsen enn av Mossa. Det lille skuespillet som Tande-P holder på med når han later som at dette er på ordentlig. Det blir barne-TV i et program for voksne. Det syntes vi var vittig, forklarer Harald Eia.
– Har du noen egne TV-favoritter fra denne tida?
– Ja, kulturprogrammene for dem med highbrow-smak slik som Puck (1996 – 1998). Landets mest dannede mennesker sto der og diskuterte kommunikasjon og arkitektur og fikk det ikke til. Aldri så man mer tydelig at intellektuelle mennesker hadde så lite å komme med. Det var sjokkartet, sier han.
Det var enkelt å sette pris på for Eia, siden det var lett å lage humor av.
Men han mener programmene tiden har blitt mindre pretensiøse og mer like hverandre som følge av mer markedsstyring.
– For meg er nittitallet en tid før norsk TV ble profesjonalisert. NRK tok litt de hadde sett i utlandet og blandet med ting de hadde laget selv. TV på den tida var litt som at Norge skulle lage sin egen Iphone, sier Eia.
LES OGSÅ: