Diskret gigant

En hyllest til Sven Ivar Dysthes stillferdige, men formsterke og allestedsnærværende design.

Sven Ivar Dysthe

Sven Ivar Dysthe, 'Corona', 1968

Foto: Møre Lenestolfabrikk

Mona Pahle Bjerke

Enten vi har hørt om ham eller ikke, har de fleste et forhold til hans formgivning. Sven Ivar Dysthe er virkelig en designer som har maktet å sette sitt preg på offentlige miljøer, som kontorlandskaper, konferanserom og flyplasser, men han har også skapt stoler, bord, reoler og sofaer for de tusen hjem.

En hyllest til Dysthe

Når Nasjonalmuseet på søndag åpner utstillingen Dysthe Design: Swinging 60, er det som en hyllest til Sven Ivar Dysthe og hans 60 år lange karriere.

Dysthe brakte popimpulsen til Norge, og endret norsk formgivnings selvopplevelse, og ikke minst norsk designs omdømme i utlandet.

Laminette

I utstillingen som fyller hele første etasje i Kunstindustrimuseet inviteres vi inn I Dysthes rike mangfoldige univers.

Vi kan vandre blant stoler du har sett på bilder som designikoner, men også stoler du garantert har sittet på; et slikt eksempel er stolen Laminette, designet i 1964, og som er laget i nærmere en million eksemplarer.

Den har tekstilkledd sete og rygg forbundet med enkle bøytres armlener som går over og blir stolben. Stolen er lett å løfte, god å sitte i, og kan stables. I sitt enkle, rene uttrykk henter den sin inspirasjon fra etterkrigsmodernismen.

Videreutvikler Jakobsen og Pantons kulestoler

Sven Ivar Dysthe

Sven Ivar Dysthe, 'Planet', Fora Form 2002

Foto: Espen Grønli

Også stolen «Planet» (1965) er det mange som har et forhold til. Her viser Dysthe sin store affinitet til popens lekne bruk av geometriske figurer, og ikke minst den store fascinasjonen for verdensrommet som var typisk for perioden.

Stolen er en elegant polstret halvkule. Den trekker åpenbare veksler på blant andre Arne Jakobsen og Verner Pantons ulike kulestoler, men tar dette et lite hakk lenger gjennom det at to planetstoler stablet I høyden sammen danner en perfekt kule; nettopp som en liten planet, der man kan trekke føttene opp under seg og drømme seg bort, «... mens vi suser av gårde alle mann».

Revolusjonerte skibindingen

Utstillingen presenterer oss også for oppfinneren Dysthe. Her står hans revolusjonerende videreutvikling av skibindingen i en særstilling. Utviklingen av denne fantastiske patentet kan vi følge i utstillingen.

Et oppkomme av ideer

Sven Ivar Dysthe

Sven Ivar Dysthe, 'Popcorn', 1968

Foto: Andreas Harvik

Dysthe presenteres som den ytterst innovativ designeren han er, rett og slett et oppkomme av ideer. Han kan både skape et spektakulært, lekent dristig uttrykk, men har heller ikke, industridesigntradisjonenen tro, problemer med å lage ting som går i ett med omgivelsene.

Kanskje har du sittet på Gardermoen lufthavn eller en annen plyplass I Norge uten å tenke over stolen du sitter på, men hvis du reiser deg og betrakter den vil du ganske sikkert bli slått av dens tilbakeholdne skjønnhet og formstyrke, denne stillferdige elegansen som er så kjennetegnende for Sven Ivar Dysthe.

Frodig innblikk

Swinging 60 er blitt en flott utstilling som gir oss et frodig innblikk denne svært sentrale formgiverens mangfoldige produksjon, en produksjon interiørarkitekten og konen Trine Lise Dysthe også skal ha sin del av æren av, all den tid hun gjennom et langt liv har fungert som hans nære samarbeidspartner.

Kulturstrøm

  • Melder seg ut av organisasjon

    To av medlemmane i Hollywood Foreign Press Association, HFPA, som blant anna deler ut Golden Globe, melder seg ut av organisasjonen.

    Dei omtaler organisasjonen som giftig, og seier dei vil starte ein konkurrerande organisasjon, skriv The Hollywood Reporter.

    HFPA har fått massiv kritikk, blant anna for å ha lite mangfald i medlemsmassen og for å ha økonomiske bindingar med enkelte av dei som blir nominerte til prisen.

  • Fikk hakeslepp av eget gitarspill

    Lillebjørn Nilsen er plateaktuell med «Live in Telemark», som er et opptak fra en konsert han gjorde sammen med den irske visesangeren Andy Irvine under Telemarkfestivalen i 1994.

    I Kulturstripa torsdag snakket han og programleder Mona B. Riise sammen om innspillingen og hvordan han jobber som musiker.

    En av låtene på plata er en versjon av Lillebjørn-klassikeren «Alexander Kiellands plass», hvor han spiller den alene med akustisk gitar.

    – Jeg fikk helt hakeslepp da jeg hørte det opptaket av «Alexander Kiellands plass». Fordi dette var min opprinnelige drøm: Å bare høre den med min sangstemme og – da må jeg skryte litt – mitt eminente gitarspill, sier han i intervjuet.

    70-åringen kan også koste på seg litt selvskryt for å ha inspirert utallige gitarister med «Lillebjørns gitarbok», utgitt i 1973.

    Lillebjørn Nilsen og Mona B. Riise