Da Nancy Sinatra inntok Øya-scenen lørdag kveld, var det i gullfarget jakke og ditto knehøye støvler samt matchende miniskjørt. Men selv om 62-åringen så nesten uforskammet ung og sprek ut, var det ytre dessverre det eneste lyspunktet i en på alle måter begredelig konsert.
Surt og sidrompa
Forvarslet fikk vi allerede med de første tonene til "Get Ready", med sur vokal og et sidrompa komp som var like platt som det var meningsløst.
Og slik fortsatte det stort sett hele den drøye timen hun hadde til rådighet. Med en sjelden dårlig sans for repertoarvalg, og en sjeldent uraffinert maltraktering av så vel egne som andres låter.
Uten retning
Filosofien syntes å være å gi litt av alt til alle på en pregløs måte, ikke helt ulikt man kan forvente av dårlige julebordsband på høyfjellshotell.
En ballade her, en blueslåt der. Litt rockabilly her, og litt rock der. Alle krydret med smakløse gitarsoli, unyansert vokal og hva ellers som måtte til for å radbrekke det potensialet sangene måtte ha.
Smakløst
Spesielt tragisk var måten hun vandret gjennom rockhistorien på.
For her fikk vi på rekke og rad klassikere som "Like A Rolling Stone", ""Purple Rain", "Son Of A Preacher Man" og "Born To Be Wild" i så håpløse og smakløse versjoner at hoderistende latter ble beste forsvar å takle den tragikomiske seansen med.
Nancy Sinatra ble en flau forestilling. Foto: Rune Johansen, NRK.
Alt som fantes i sangene av sjel, engasjement og energi ble dampveivalset ned i en illeluktende smørje, hvor mangelen på profil og mening var det eneste som var verdt å notere på blokka.
Stemningsløst
At hun i tillegg bare spilte 4-5 av sine egne låter, og da i arrangement lysår unna det stemningsskapende som Lee Hazlewood har tilført plateversjonene, gjorde ikke saken bedre.
Bare mer forundrende. For verken "Sugar Town" eller "You Only Live Twice" nådde opp til støvlekanten i forhold til originalversjonene. Og når ikke en gang "These Boots Are Made For Walking" på tampen av konserten klarte å skape mer enn obligatorisk gjenhørsglede var miseren total.
Det beste med konserten? At vi slapp ekstranummer!
