Dette trodde synserne om 2010

• Les også: Ny artikkelserie på NRK.no - Hvordan blir Norge i 2020?

Etter at vi hadde ristet av oss angsten fra tusenårsskiftet (Y2K) for ti år siden, var det på tide å rette blikket fremover. Og fremtidsspådommene var ikke snaue, den gang som nå. Ikke minst når det kom til gammel underholdning i ny innpakning

– Om ti år vil ingen lenger lytte til FM-radio. Da vil det være DAB for alle penga, sier Christian til Aftenposten på Lyd og Bilde-messen i Oslo i desember 2000. NRK-rådgiver Jørn Jensen bidro med entusiastisk støtte og var skråsikker på at i 2010 vil ingen lenger høre på vanlig FM-radio.

Status i dag er at det nok er et stykke igjen til digitaliseringen av radio. Stortingmeldingen som skulle bringe overgangen fra FM til DAB digitalradio et skritt nærmere, har blitt utsatt til over jul. Så en slukkedato for FM-nettet lar enda vente på seg.

Papirbokas død

Jon Bing var på sin side like skråsikker på at e-boka vil skyve papirboka ut i kulden for godt.

– Papirboka dør, men ikke leseropplevelsen, sa Bing bestemt i et intervju med Dagbladet.

Aschehoug hadde nettopp lansert sin første e-bok sommeren 2000 og Bing var ikke i tvil om at den ville ta alle markedsandelene fra parpirboka innen få år.

– Jeg har tatt feil mange ganger jeg, så det er ikke noe nytt, sier Bing til NRK.no ti år etter spådommen.

– Men jeg er overrasket over at det har tatt så lang tid å få et fullgodt alternativ til papirboka. Ingen tror vel i dag at papirboka vil forsvinne helt, men det er åpenbare praktiske fordeler med elektroniske bøker så de vil komme mer og mer, sier Bing til NRK.no

Lånt tid for cd-en

Cd-en var også spådd en vanskelig fremtid. Lars Kilevold skulle i 2006 terrorisere hele landet med sine Grandiosa-sanger, men seks år tidligere var han klar på hvordan han så for seg fremtidens musikkmarked.

– Jeg er helt sikker på at cd-platen er borte om ti år. Cd-er er altfor store og tungvinte, med for liten lagringskapasitet. Om ti år kommer vi til å gå med hele platesamlingen på en liten brikke i lommen og bruke mobilen til å laste ned musikk med. Og jeg tror ikke dette er så veldig science fiction, forklarte Kilevold til Aftenposten.

Kilevold er ikke mindre nådeløs på cd-ens vegne da vi kontakter han i desember 2010.

– For mitt vedkommende var cd-en alt død på det tidspunktet jeg uttalte meg ettersom jeg digitaliserte hele musikksamligen min i år 2000. Jeg trodde jo utviklingen skulle gå raskere, men er ikke noe mindre overbevist om at Spotify og lignende tjenester er fremtiden, mens cd-en kommer til å være borte om veldig kort tid.

Ta legetimen på nett

Helsekøene skulle løses via internett, og konsulentselskapet Pwc uttalte i år 2000 til Aftenposten at legene ville bruke mer enn 30 prosent av arbeidstiden sin online om ti år.

Med "telemedisin" skulle legene gi enkle diagnoser og henvise videre til spesialist uten at pasienten trengte å sette en fot innenfor legekontoret.

Med over 277.000 nordmenn i sykehuskø, kan det kanskje være en idé til de styrende organ å gjenoppta forsøkene med telemedisinen?

Lærere er yrkesvinnere

Urbanist Erling Fossen spådde i år 2000 en politisk maktforskyving mot nettet der et elektronisk demokrati ville komme til å erstatte de politiske partiene.

– Jeg traff jo brukbart på den spådommen der, sier Fossen til NRK.no. – Vi ser jo at sosiale medier har gitt en helt ny arena og at det er flere bloggere som har veltet politiske karrierer. Men samtidig trodde jeg at de politiske partiene ville være døde i 2010 så der bommet jeg jo litt, innrømmer han.

Vinnere og tapere i arbeidslivet

Var du ute etter en sikker jobb, rapporterte Aftenposten i 1994 at de neste 16 årene tilhørte sykepleiere, lærere eller folk med lange, spesialiserte utdannelser. Taperyrkene ville bli bønder og fiskere samt stor nedgang i sektorer som industri, sjøfart og hos forsvaret.

Statistisk Sentrabyrås (SSB) prognoser pekte mot økt arbeidsledighet og for ti år siden trodde SSB at vi ville ha om lag 60.000 arbeidsledige i Norge om ti år. I november måned i år var det 69.000 registrerte hos NAV, så estimatene var litt i underkant. Dessverre.

Gifter seg i cyberspace

De teknologiske spådommene var brennhete på starten av tusenårsskiftet. Bill Gates mente at internett ville integrere pc, tv og telefon i løpet av en tiårsperiode og påsto videre at pc-en som sådan ville være helt irrelevant i 2010.

Da magasinet Focus i 1998 spurte en rekke fremtidforskere om hva de trodde om fremtiden, fikk de noen svært imponerende spådommer som for ettertiden kan tyde på at panelet har sett i overkant mye på «Lost in space», «Sphere» eller noen av de andre sci-fi-godbitene som kom ut det året:

År 2000: «Musa» vil være moden for det teknologiske museet. Du vil surfe rundt og styre datamaskinen med din egen stemme.

År 2005: Nå vil det ikke lenger være nok å se og høre når du er online på Internett. Nå er tiden inne for å føle også. Derfor kommer «nettdrakten» med sensorer du skal feste hvor du måtte ønske på din kropp. De skal få deg til å føle absolutt alt. Vi vil raskt få mange cyber-ekteskap når «nettdrakten» kommer, der parene som gifter seg aldri har møtt hverandre i det virkelige liv.

År 2010: Nå vil det ikke lenger være nok med en stor skjerm i stua eller kontoret. For å komme skikkelig inn i cyberspace vil det bygges store haller med 360 graders skjermer (ikke ulikt, men mye større enn de som finnes i fornøyelsesparker nå) som skal få deg til å føle og tro at du er på et hvilket som helst sted i verden.

År 2011: Nå kan du dra på ferie hvor som helst uten å dra noen steder. Egne cyberspacerom vil ta deg hvor du måtte ønske det.

År 2020: Nå vil de aller fleste i den vestlige verden være direkte koblet opp mot Internett hele tiden. Og den lille armbåndsdatamaskinen vil du nå kunne styre med tankene dine. Da er spørsmålet om du klare å styre dem så mye at du klarer å holde deg unna nettet. (Du vil også få briller hvor din e-post vil dukke automatisk opp.)

År 2030: Nå vil linken mellom din egen hjerne og datamaskinen være så perfekt at maskinen kan laste ned dine tanker så kan du ta dem frem og nyte dem ved en senere anledning.

År 2050: Nå vil det gradvis bli mulig å kreere et «artificial (kunstig) life» på nettet. Da kan du sende din egen «klone» inn i nettet for å finne ting som kan more deg. Mens du fortsetter med ditt jordiske liv, kan klonen fikse ting for deg slik at du selv sparer tid.

Hva trodde du om 2010? Diskuer under.