- Norge er en ung nasjon, og vi har nok fokusert på de mer vellykkede sidene av vår sjøfartshistorie i vår nasjonsbygging, mener dokumentarforfatter Torbjørn Ødegaard.
Han er en av bidragsyterne til utstillingen ”Nordiske slaver – afrikanske herrer” som åpnet på historisk museum i Oslo fredag. Her settes søkelys på en hittil nokså ukjent del av slavehandelens historie.
Norske og danske sjømenn ble tatt til fange og solgt som slaver til Nord-Afrika. Nå presenteres historien deres i en ny utstilling.
Kapring på åpent hav
Fra rundt 1500-tallet og fram til 1800-tallet ble flere tusen europeiske sjøfolk tatt til fange og solgt som slaver til Nord-Afrika.
- Slavene i Nord-Afrika var fra alle hjørner av Europa. Mitt prosjekt har vært å ta for meg de nordiske slavene som satt i de fire Barbaresk-statene, Marokko, Tunis, Alger og Tripolis, forteller Ødegaard.
- De aller fleste var sjøfolk om bord på skuter som førte fisk til Spania, Italia eller Frankrike. De ble kapret på Middelhavet av Nord-Afrikanske sjørøvere, og satt i ulike former for slaveri.
Nordmann ble hofftjener
Utstillingen presenterer historiene til flere av slavene som klarte å kjøpe seg fri fra slaveriet, deriblant beretningen til den unge sjømannen Hans Jochum Schram fra Bergen.
Korsarer fra Nord-Afrika og Tyrkia sto for en stor del av handelen med europeiske slaver. Alle foto: Kulturhistorisk museum.
- Schram var ung sjømann om bord på en skute som hadde klippfisk i lasten, og var på vei til Italia. Skuta ble kapret av tunisere, og Schram ble slave i Tunis.
- Han ble faktisk hofftjener, og hadde det veldig komfortabelt de tre årene han var slave. Han skrev senere ”Jeg manglet intet, utenom friheten”, forteller Ødegaard.
Mauriske sjørøvere
For de tyrkiske og nord-afrikanske sjørøverne var kapringene legitime krigshandlinger i en sivilisasjonskonflikt med det kristne Europa, og skjedde ofte med velsignelse fra makthaverne hjemme.
- Kapringene var ikke bare hevn, det var et reelt ønske fra de spanske maurerne om å gjenerobre Spania og komme tilbake til sine hjem som de hadde hatt i fem-seks hundre år. Mange av de fordrevne muslimene var aktive som korsarer, muslimske sjørøvere, sier Ødegaard.
Samtidig som norske og danske sjøfarere ble ofre for slavehandlere, fortsatte dansk-norske skip å krysse Atlanteren med lasten full av afrikanske slaver. Ødegaard mener likevel historiene som presenteres i utstillingen utfordrer det ensidige bildet av europeere som slavehandlere og afrikanere som slavehandelens ofre.
- Denne delen av historien er viktig, fordi den balanserer bildet av hvite europeere som den overlegne parten gjennom historien.