Det er snille-Coldplay vi hører, bandet enkelte mener aldri blir mer enn melodiøst på en koselig-sutrete måte. Foto: Morten Holm, SCANPIX.
Nordmenn var tidlig ute med å omfavne de melodisterke britene. Debutplata "Parachutes" har solgt over 60.000 i Norge, og også nye "A Rush of Blood to the Head" er en storselger. På den viderefører bandet sin satsing på låtskriverkunst og gode melodier.
Spektrum-konserten er deres andre norgesbesøk i år, og markerer avslutningen på Coldplays europaturné. Gruppa har også utgitt EP-en "Trouble", et konsertopptak fra deres oslokonsert desember 2000.
Mer selvsikre
Så det er ikke rart at 4.000 publikummere jubler i et fullsatt mini-Spektrum når akkordene fra "Politik" fra den siste plata markerer at bandet kommer på scenen. "God kveld", sier trommis Will Champion før bandet tester instrumentene på den noe stakkato låten.
Vokalist Chris Martin, som skifter mellom gitar og piano gjennom hele konserten, lar pianoet få kjørt seg. Dette er Coldplay fra den nyeste plata: mektig og selvsikkert.
- Velkommen, og tusen takk, flørter Martin etter førstesangen.
De to neste låtene, "Shiver" og "Spies" fra førsteplata "Parachutes" er fine nok, men Coldplay klarer ikke å tilføre så mye ekstra i forhold til plateversjonene.
Det er snille-Coldplay vi hører, bandet enkelte mener aldri blir mer enn melodiøst på en koselig-sutrete måte. Publikum foran scenen koser seg, men hele salen er ikke med.
På "Daylight" kommer melodien mer til sin rett og lighterne kommer i været på vakre "Trouble". Er det balladene som skal redde Coldplay i kveld?
Det lille ekstra
Men nei: På "One I Love" setter bandet inn det ekstra giret de har hatt i bakhånd under de første 20 minuttene: Store videoskjermer tennes over scenen, en til hvert bandmedlem og en større øverst, og gjør at alle i salen får blikkontakt med bandet. Og på sangen rocker og riffer bandet som om de aldri hadde spilt annet enn hardrock. Martin hopper rundt med gitaren som en gitarhelt med en rakett i baken, og gode rockenroll-vibber tar tak i hele publikum. Coldplay kan rocke!
Bandet spiller tettere nå, og Chris Martin, en mann de færreste ville kjent igjen på gata, framstår som en trygg og sterk frontfigur. Så tar de den litt ned igjen og viser igjen sin meloditeft i "Don’t Panic" og "Evrything’s not lost". Sistnevnte starter med Martin alene på piano, og hans særegne stemme kommer godt til sin rett. Martin får følge av allsangen han ber om på siste refreng.
- Tusen takk, sier vokalisten, før han forteller at bandet var litt syke i morges, men at de føler seg meget vel nå. Så takker han nok en gang Norge for å ha omfavnet bandet fra første stund.
Spiller a-ha
Og, som sist de var i Norge, kvitterer han med å framføre en låt alene på piano av bandets gamle yndlingsband fra de var små: a-ha. Siden det snart er Bond-tid igjen får vi to vers fra "The Living Daylights".
Publikum er sjarmert, og på "Yellow" reiser taket seg. Til ekstranummerne har bandet spart nyhiten "In My Place", låta som visstnok var katalysatoren for den nye plata. Som ekstrabonus får publikum en ny sang, skrevet i Danmark", med tekstlinjen "I Love You Marianne".
Hemningsløst publikumsfrieri til tross, Coldplay viser et spenn av uttrykk som imponerer, fra myke ballader til rock med sting i. I konsertsammenheng tar de fram enn villskap man kan savne på platene, og som gir det lille ekstra. "Tusen takk", selv!