Carl 4 var en politisk rotekopp, men ble veldig populær på grunn av sin enorme utstråling. Han var kunstnerisk begavet og ble hyllet av samtidens diktere.
Carl 4, 1826-1872. Konge i Norge 1859-1872. Konge i Sverige 1859-1872. Valgspråk: Land skal med lov bygges.
- Faren var veldig skikkelig og ordentlig, og ble høyt respektert, men ble ikke så veldig populær. Men Carl 4 ble voldsomt populær, og kanskje den mest populære av unionskongene. I virkeligheten var han en langt mindre betydelig person enn faren. Han var mindre sympatisk og karakterløs, og rotet seg selv opp i ubehageligheter som han enkelt kunne ha unngått, forteller historiker Svein Eirik Pedersen ved NTNU.
Høy og mørk
Carl omtales som en meget vakker mann. Han var høy, mørk og staselig.
- Han var en veldig flott mann, men han kunne være veldig uvøren både i uttalelser og oppførsel. Han var kjent for å være veldig glad i damer, og gjennom sin erotiske løssluppenhet, satte han både seg selv og andre i forlegenhet.
Jentefut
Det gikk rykter om barn her og der, og det gikk rykter om elskerinner. Hans hustru dronning Louise måtte finne seg i mye fra sin gemals side.
- Han var blant annet en del på Stjørdalshalsen hvor det var en stor militærforlegning. I bygdetradisjonen sies det at når kongen var ventende, sendte bøndene døtrene sine på sætra slik at ikke kongen skulle få tak i dem, sier Pedersen.
Redusert kongemakt
Kong Carls sviktende dømmekraft i politiske saker førte med årene til at kongemakta ble redusert. Han var glad i militærvesenet og han var opptatt av pomp og prakt.
- Hans militære interesse førte til at han ledet seg inn på en nokså eventyrlig utenrikspolitikk som rådgiverne hans måtte karre ham ut av. For eksempel ville han gå med i Danmarks krig mot Tyskland, og ville jage tyskerne ut av de sørlige danske provinsene. Da måtte den norske og den svenske regjering holde ham igjen for å forhindre ham i å styrte rikene ut i et krigseventyr de ikke var forberedt på, forteller Pedersen.
Løsmunnet
Carl var også løsmunnet og uvøren i talen, og kom med løfter overfor danskene som det senere viste seg han ikke kunne holde.
- Fordi han var en så karakterløs person, betydde hans regjeringstid at hans personlige kongemakt ble redusert. Ministrene forsto at de ikke kunne la ham få personlig makt, da det kunne føre galt av sted, sier Pedersen.
Tross rykter om at Carl hadde flere barn med sine elskerinner, hadde han ingen arving til å etterfølge seg. Da han døde i 1872 tok hans bror, Oscar, over som konge.
Se også Norges kongerekke.
Innslaget ble laget av Øyvind Wik, og sendt i Norgesglasset 23.08.05.
Norgesglasset NRK P1