- Når det gjelder bunadbruk er Norge i en særstilling. I andre land er det ikke vanlig at den som vil kan skaffe seg en bunad eller folkedrakt som den kalles. Det er bare her i Norge vi bruker ordet bunad, forteller hun i programmet.
I bunadsburet på gården Bjerkem henger bunader på rekke og rad. Disse er rekonstruerte etter klesskikken i fylket i perioden fra ca. 1750 til 1840. Stoffer og mønstre fra den tiden kan fortelle mye om tidsbildet og skikker.
I søndagens Sølvsuperprogram forteller Berit Bjerkem i samtale med programleder Haakon D Blaauw om sitt arbeid og interesse.
Berit Bjerkem har registrert mer enn 3 000 gamle folkedrakter.
Foto: Haakon Blaauw / NRK- Jeg har foretatt over 3000 registreringer i et prosjekt som også involverte bygdekvinnelag, historielag og mange enkeltpersoner. Spor etter gamle folkedrakter fant vi på de utroligste steder fra store kister til isolasjonslag i vegger. Det var og er fortsatt et spennende arbeid, og jeg kommer ikke til å gå lei, sier Bjerkem.
Fikk lungebetennelse
Sin første bunad fikk Berit Bjerkem da hun var fire år gammel. - Det var min bestemor i Ålesund som sendte den til meg i dagene før 17. mai. Da den store dagen var der, var jeg ikke bare men jeg insisterte på at jeg skulle opp og ut og ha bunaden på meg. Foreldrene mine hadde ikke noe valg. Dagen etter lå jeg til sengs med lungebetennelse, forteller Berit Bjerkem i Sølvsuper i NRK P1 søndag morgen.
NRK P1 søndag 9. mai kl 07 03: Sølvsuper
