Regi: Sharon Maguire
I rollene: Renée Zellweger, Hugh Grant
Engelske Helen Fieldings bok Bridget Jones Dagbok satte ord på hvordan det er å være en ugift dame i tredveårene. Boka ble en stor suksess og fanget en slags tidsånd: Hva er det damer er opptatt av? Jo, de er opptatt av å holde seg slanke, drikke seg snydens innimellom, de lurer på om de fortsatt er attraktive, de prøver å unngå de aller største drittsekkene av noen mannfolk, og ikke minst vil de gjerne oppleve livslang og betingelsesløs kjærlighet.
Og her kommer altså filmen om Bridget Jones.
Vi møter Renée Zellweger i rollen som Bridget, hun er mest kjent for rollen som Nurse Betty, pluss at hun har vært sammen med komikeren Jim Carrey, noe som må sies å ha gitt karrieren hennes et løft.
Særegent britisk
Boka om Bridget Jones er et særegent britisk fenomen, og Zellweger kommer fra Texas, så her er det nok mange tilhengere som klør seg bekymret i hodet. Men det er helt ubegrunnet, det viser seg at Zellwegger snakker faktisk med en overbevisende engelsk aksent, og dessuten viser hun seg som en glimrende skuespiller.
La på seg ti kilo
Hun framstiller en forfengelig, men svært sympatisk dame som stadig vingler mellom lykkerus og selvmedlidehet, som ikke klarer å bestemme seg for om hun skal bruke den lille trusa som ser bra ut, eller den store som holder magen inne. Zellweger la på seg ti kilo for å gjøre denne rollen, noe som i seg selv er imponerende, da det er få ting som frastøter en Hollywoodstjerne mer enn å vise seg foran kamera med dobbelthaker.
Bridget Jones dagbok er en lettbeint romantisk komedie om småfrustrerte, single damer i kort skjørt, og hvis du synes det høres ut som Ally McBeal eller Sex In The City, så er jeg faktisk helt enig. Filmen utspiller seg i et TV-aktig univers, der ingen egentlig tar noenting alvorlig og hvor alle snakker i en kvikk og eplekjekk tone.
Dyktig utført
Dessuten er filmen bygget opp som en TV-episode, det er ikke noen skikkelig spenningskurve, og handlingen er mer en haug med løse hendelser. Den største forskjellen fra TV-seriene er at dette er dyktig og samvittighetsfull utført, pluss at de har dyttet inn noen akkurat passeengasjerende bihistorier.
Og alt dette er vel og bra, men det er ikke dermed sagt at det er bra komedie. For dette er en film som er svært underholdende den første timen, men som blir for kjedelig i lengden. For det første er det Hugh Grant som står for komikken her, og han forsvinner ut på sidelinjen etter en stund.
Sympatisk opplegg
Vi sitter igjen med en søt og velvillig Zellweger som etter hvert ikke får så mye å bryne seg på. Det er et sympatisk opplegg, men Bridget Jones dagbok blir dessverre sittende fast et sted mellom en komedie uten humor og en romantisk film uten romantikk.
Av Ivar Winther
Østlandssendingen, NRK P1
Bearbeidet for nett av Klaus Sandvik