Hopp til innhold

Et forsøk på 80-tall

Henrik H langeland har satt seg fore å få det norske 80-tallet på kartet en gang for alle. Hvor godt lykkes det?

Henrik H. Langeland
Foto: Roald, Berit / Scanpix

Det er på tide at noen prøver å fortelle historien om et ti-år som var uendelig mye mer enn pastellfarger, hockeysveis og en viss kategori popmusikk det er lett å forakte. Henrik H. Langeland gir oss 1982. Året for Ski-VM i Holmenkollen, og viktigere; året og mesterskapet da Oddvar Brå brakk staven. Stavbruddet er romanens startgrop og lenge fortsetter denne hendelsen å være et nav historien dreier seg om – for fire oslofamiliers del. Det forholdet alene, at det i en og samme by kan leves liv som kulturelt og økonomisk er så totalt ulike, bærer i seg selv stoff til mange romaner. Langeland har spent buen sin enda høyere og vil gi leserne sine hele ti-årets vesentlighet.

Livet i Åsen

Selv om ”Verdensmestrene” fortelles gjennom fire familier og spesielt fire svært unge menneskers liv gjennom 1982, er hovedpersonen, den virkelige hovedpersonen, en gutt på 12 år fra Holmenkollåsen – selve Hemingland – en lovende skiløper og privilegert med riktig gamle penger og nedarvet makt; Laurentius Michael Meltzer. For enkelhets skyld; Lars til daglig. Familietradisjonen tro har han samme navn som sin far og farfar. De tre andre er sikh-gutten Amar som passerer passkontrollen på Fornebu i det stavbrekket skjer, ni år gamle Simone som oppdager sin fars utroskap mens Lillelien og Brusveen herser med radiobølgene og Remi fra Oppsal som slåss med Lars om den nederste delen av den brukne staven den famøse dagen.

Ski og snø

Det er mye å glede seg over i denne boken, men ikke bare det. Langeland skriver ofte gode bilder – noen av dem er rene perler. Aller mest når det handler om skiløping, snø og Nordmarka. Og det gås mye på ski i denne boken, fint på ski. Verre blir det de gangene han ikke stoler på leseren og blir overtydelig, deler ut fortolkninger med teskje.

Gode enkelthistorier

Mange av de enkelthistoriene helheten er bygget opp av er høyst lesverdige, noen av dem svært sterke om hvor vrient det kan være å takle barndom. Et stykke på vei klarer Langeland også å veve alle de små bildene sammen det store – først og fremst med de pågående gråsoneforhandlingene i nord og den kommende Treholt-affæren.

Skjev helhet

Allikevel ligger mange av problemene i helheten, i summen av alle historiene: Langeland makter aldri å balansere fortellingen om de fire på en måte som rettferdiggjør at de er fire – ikke tre eller endog to. Fordelingen mellom hovedhandlingen i Holmenkollåsen og de tre andre blir skjev. Preget av konstruksjon blir for sterkt. I dette ligger også en påstand fra min side om at stoffet ikke på langt nær forsvarer 600 sider.

Bråmoden hovedperson

Flere av karakterene er fint og nyansert tegnet. Det gjelder både Lars og hans mer kantete og minst like interessante venn Hauk. Samtidig faller Langeland i blant for fristelsen til å legge så mange avanserte tanker og refleksjoner til Lars´ arme tolvåringshode at gutten i noen sekvenser fremstår som den rene mutasjon i sosial modning.

Bedre med redigering

Jeg forstår av forfatterens lille forord at det skal kommer mer. Jeg ser ikke bort fra at det kan bli riktig interessant – da, med atskillig tøffere redigering.

Kulturstrøm

  • 40 år sidan Dollie-jentene song for livet

    Søndag er det nøyaktig 40 år sidan den norske duoen Dollie de Luxe deltok i den internasjonale Eurovision-finalen med låten «Lenge leve livet».

    På Instagram spør Dollie-medlem Ingrid Bjørnov om andre også har hatt filler i håret! Benedikte Adrian var den andre i duoen, som kom på 17. plass i finalen.

    Dollie de Luxe ble nummer 17 av 19 i den internasjonale Melodi Grand Prix-finalen i 1984.
  • Voldsomme reaksjoner på dansk Eurovision-artist

    Danmarks Eurovision-håp, artisten Saba, forteller at hun har vurdert å trekke seg etter kraftige reaksjoner på at hun deltar i den europeiske finalen.

    Reaksjonene kommer i forbindelse med Israels omdiskuterte deltakelse i Eurovision samtidig med krigføring på Gazastripen.

    Anna Saba Lykke sier til Ekstra Bladet at hun har bearbeidet opplevelsen med psykolog, og at hun nå har valgt å stenge alle sine sosiale medier etter kraftige oppfordringer om at hun bør trekke seg.

    Saba mener det er viktig for mangfold og representasjon at hun deltar. Hun har vært åpen om at hun er skeiv, adoptert og har utfordringer med psykisk helse.

    Hun er også blant artistene som har underskrevet oppropet om fred og våpenhvile i Gaza.

    Den danske sangeren Saba, Anna Saba Lykke.
    Foto: Ida Marie Odgaard / AP
  • 3 mill. til første samiske animasjonsfilm

    Norsk filminstitutt (NFI) melder fredag at animasjonsfilmen «Kunnskapens skog / Daajroen boelte» har fått 3 millioner i produksjonstilskudd.

    Ifølge NFI handler filmen om søsknene Anta og Bräjta som følger nordlyset til den parallelle verdenen Saajve

    Totalbudsjettet på den svensk-norske samproduksjonen er på nær 23 millioner kroner.

    Oskar Östergren Njajta står for regi og manus og produksjonsselskapet Krystallplaneten i Tromsø er med fra norsk side.

    Ifølge NTB blir dette historiens første animerte samiske langfilm. Den har planlagt premiere i 2026.

    «Kunnskapens skog» / «Daajroen boelte»er tidenes første samiske animerte langfilm.
    Foto: Bautafilm