Hopp til innhold

Slik lager de musikken til påskekrimmen

Det kreves intens jobbing for å lage musikken som du kanskje ikke engang legger merke til.

Per Oddvar Johansen

KONSENTRERT: Per Oddvar Johansen inne i et eget avlukke i NRKs musikkstudio på Marienlyst, for å spille inn musikken live.

Foto: Hilde Bjørnskau / NRK

«Helvete, så trangt», stønner trommis Per Oddvar Johansen.

Trommisen stapper et helt trommesett inn i et ørlite lydskjermet rom. Vi er i NRKs musikkstudio på Marienlyst.

Per Oddvar Johansen

Per Oddvar Johansen spiller trommer.

Foto: Hilde Bjørnskau / NRK

Det er sjelden Radioteatret spiller inn bakgrunnsmusikken slik de gjør i påskekrimmen «Dødens elv» som sendes denne påsken. Det er fordi det er kostbart både å bruke musikkstudio og hyre inn musikere.

Musikken kunne strengt tatt vært gjort digitalt fra A til Å.

Men for regissøren og lyddesigneren betyr det mye å gjøre musikkopptakene live. Samspillet som oppstår, kan ikke gjenskapes digitalt, mener de.

Regissør Steinar Berthelsen sammenligner det med om de skulle ta opp lyden av skuespillene hver for seg. Og lyddesigner Arne Barca sammenligner musikerne med skuespillere for å forklare hvor viktig det er å gjøre musikken live.

– Det er fordi de skal lytte til hverandre hele tiden, og spille sammen. Det blir best, rett og slett.

Mats Eilertsen

Se bilder fra musikk-innspillingen i studio på NRK.

Foto: Hilde Bjørnskau / NRK
Musikerne spiller inn musikken til Radioteatrets påskekrim «Dødens elv» live. Bedre lyd og mer samklang er målet for regissøren.

Gjenskaper 1950-tallets krim-noir

Tre jazzmusikere spiller musikken som komponist Sjur Miljeteig har spesialskrevet. Målet er å gjenskape stemningen i krim-noir på 1950-tallet.

– Jeg prøver å få til jazzimprovisasjon, få impulser fra hva de klarer å komme opp med, sier Sjur Miljeteig.

Han har tenkt litt David Lynch-aktig, ingen svære Varg Veum-trommer.

«Tempo» sier han, knipser og går bort til pianoet

Sjur Miljeteig

Sjur Miljeteig har komponert musikken. – Jeg ønsker jazzting som kommer snikende inn for å underbygge ting som skjer.

Foto: Hilde Bjørnskau / NRK

Musikerne får attpåtil improvisere i studio.

Pianist Jørn Øyen sitter ved klaveret og myser mot notearket etter å ha spilt de første akkordene av kjenningsmelodien.

«Vi var litt upresise på dimme-akkordene», insisterer han og blar om notearket, før han rygger litt bakover på pianokrakken.

«Det var her det er sånne helt crazy harmonier», stønner han og fortsetter:

«Her har du grunntonen. D-moll 7 B5 SUS 4.»

Sjur sitter ved siden av flygelet, han lytter konsentrert og svarer:

«Nei, ikke helt».

Trommisen teller opp: 1,2. 1234. Alle spiller. Bak hver sine skjermer, med headset på øret og retningsstyrte mikrofoner.

Pianisten Jørn Øyen prøver ut harmoniene som Sjur Miljeteig har komponert. Sammen med trommis Per oddvar Johansen og bassist Mats Eilertsen spiller de inn jazzmusikken i påskekrimmen "Dødens elv."

Pianisten Jørn Øyen prøver ut harmoniene som Sjur Miljeteig har komponert. Sammen med trommis Per oddvar Johansen og bassist Mats Eilertsen spiller de inn jazzmusikken i påskekrimmen «Dødens elv.»

Kan gjøres enklere

Nå for tiden gjør komponisten oftest alt hjemme, og stikker bare innom for å spille et enkelt instrument på en låt eller to. Deretter får lyddesigneren en ferdig datafil å jobbe med.

Å få være med helt fra start, gir mange kombinasjonsmulighetene for lyddesigneren.

– Det er ikke mulig å gjenta det perkusjonisten, eller trommisen, gjør her, ved å bare sitte med noe ferdig samplet. Altså her skjer i øyeblikket, sier Arne Barca som er lyddesigner i Radioteatret.

Sammen med regissøren klipper de to radioteater-veteranene musikken ferdig. Til slutt tilpasser de dialogene skuespillerne gjør. Lyd og musikk skal være med å fortelle historien.

– Det er ikke sikkert noen tenker på det, men jeg tror at opplevelsen blir mer ekte, nærere. Tettere på, det svinger på en annen måte når det er mennesker bak, ikke maskiner, sier regissør Steinar Berthelsen.

Skuespillerne Mads Ousdal og Benjamin Helstad øver inn en bilscene uten bil, og skuespilleren Lasse Kolsrud spiller streng politmann i "Dødens elv", som er NRK Radioteatrets påskekrim 2018.

OG SLIK JOBBER SKUESPILLERNE: Mads Ousdal og Benjamin Helstad øver inn en bilscene uten bil.

Hør :

Kulturstrøm

  • TMZ: Limp Bizkit-bassist Sam Rivers er død

    Limp Bizkit-bassisten Sam Rivers er død, skriver TMZ.

    Han ble 48 år. TMZ viser til en post på bandets offisielle Instagram-konto.

    – I dag mistet vi vår bror. Vår bandkamerat. Vårt hjerte, skriver bandet.

    Det amerikanske bandet ble i september presentert som et av de store på festivalen Tons of Rock i 2026 i Oslo. De har aldri spilt i Norge før.

    Rivers var med å starte bandet, kjent for «Break Stuff», «Rollin’» og «Nookie» på 90-tallet, men forlot det i 2015. Årsaken var en leversykdom forårsaket av mye alkohol. Etter en levertransplantasjon kom han tilbake tre år etterpå.

    Dødsårsaken er ikke kjent.

    en mann som spiller gitar foran en folkemengde
    Foto: Yalonda M. James / AP / NTB
  • Ingen nordmenn har klart det etter dem

    Lørdag 19.oktober 1985 ringte telefonen i leiligheten der Morten, Magne og Pål bodde i London. Det var med beskjeden om at låta deres Take On Me hadde nådd 1.plass på den amerikanske Billboard Hot 100-lista. Nå hadde a-ha den singelen som var mest spilt på radioer og mest kjøpt av folk i hele USA. Etter det har ingen nordmenn hatt musikk på toppen av den listen!

    -Vi startet på toppen sier Magne Furuholmen i intervjuet du kan høre i Musikklivet, og denne endret alt.

    Take On Me startet som "The Juicy Fruit Song", med bare melodien og riffet til Magne og Pål i deres første band Bridges. Mortens sang på refrenget er inpirert av Richard Strauss «Also sprach Zarathustra». Tempoet er like raskt som en moderne technolåt. Og videoen med tegneseriesekvensen var banebrytende, og ofte etterlignet siden.

    40 år senere listes Take On Me fortsatt opp blandt popens beste låter. Riffet gjør sangen gjenkjennlig på få sekunder. Og fortsatt er det nesten umulig å synge som Morten på refrenget, som går over 2 1/2 oktav.
    - Den var ikke laget for å være noen sing-a-long, forteller Magne i Musikklivet.

    Morten Harket, Magne Furuholmen og Paul Waaktaar-Savoy
    Foto: Michael Ochs Archives / Getty Images
  • – Bare så vidt han er en artist

    Flo Rida (46) er for mange unge studenter selve lyden av barndommen deres, og torsdag kveld opptrådte han i Norge.

    Han byr på nostalgi – ikke ulikt nylig norgesaktuelle Pitbull, en annen 2010-tallshelt innen partymusikk fra Florida.

    Og nostalgi selger tydeligvis: Amerikanerens konsert på studentfestivalen Uka – Norges største kulturfestival – ble fullstendig utsolgt.

    Men var det kveldens forestilling verdt de 800 kronene som hver student punget ut med? Overhode ikke, mener NRK P3s anmelder Even Samir Kaushik.

    Flo Rida på UKA 2025 i Dødens dal, Trondheim
    Terningkast 2 Konsert

    «Minimal innsats og gigantisk gevinst»

    ANMELDELSE: Flo Rida på Uka