Dobbeltmoral er utgangspunktet for forfatterens sinne i boken «Makkverk», som forfatteren selv ikke vil sette i bås. Den ble så sterk at han ikke turde forsøke å gi den ut på et etablert forlag.
– Det er en betent tematikk, og jeg ville se hva som skjedde når jeg satt det inn i en poetisk ramme, sier Øyvind Egeland om «Makkverk». Han fryktet at boken ikke hadde kommet ut på et stort forlag, og i beste fall hadde blitt overredigert. Derfor ga han den ut på det nystartede forlaget Kadaver.
Teksten ble til etter at Egeland hadde en sterk opplevelse mens han besøkte rosehavet rundt Domkirken etter 22. juli 2011. En tigger kom bort til de sørgende. Da ble han bedt om å ikke forstyrre.
– Jeg hørte flere si: «Kan du ikke respektere at vi står her i sorg?». Det fikk meg til å tenke. Den loslitte og fillete mannen var i nød. I etterkant så jeg dessuten all hetsen mot romanifolket . Det peker på en dobbeltmoral, sier Øyvind Egeland.
Hva gjorde deg så provosert?
– Folks reaksjoner. Rundt meg lå det roser og lå tegninger. Når de kunne avvise en som led nød, samtidig som de viste medfølelse for ofrene for terroren, var det en sterk pådriver for meg til å skrive.
Øyvind Egeland pumper på med språklige bilder og paradokser. Aggressiviteten er den følelsen han spiller mest på.
– Kimen til ekstremisme finnes i alle.
Behring Breivik har den vestlige tyngden bak seg. Ikke bare ser han vestlig ut, han kaller seg blant annet kristen og er opptatt av korsfarerne, og folk flest ser fortsatt ikke ut til å skjønne at dette har skjedd i vårt land. Vi trenger alle å ta på oss skyld for det som har skjedd, mener Egeland.
– Jeg så i det første intervjuet som Stoltenberg ga rett etter bomben, før skytingen på Utøya, at det var plassert to norske flagg i kors bak ham. Det var tydelig at angrepet først ble tatt som en islamistisk trussel.
– Kimen til ekstremisme finnes i alle. Kimen til høyreekstremisme ser man tydelig på hvordan vi har tatt imot romanifolket. Det er også på tide av vi ikke avfeier terrorhandlingen som kun en manns handlinger, selv om de var forferdelige og må straffes. Men handlingene var også et uttrykk for den kulturen vi er en del av. Jeg synes det er på tide at vi ser mer bakover, og ikke bare fokuserer på gjerningsmannen og ofrene. Men i dag er det ofrenes dag.
Selv skriver han ikke ut i fra noen bestemt politisk ideologi, men mener han har et ekstremistisk ståsted på den måten at han ser det hele litt på avstand. Det er vanskelig å knytte ekstremisme i dag til noen spesiell ideologi eller religion, mener Egeland.
– Det har vært snakket mye om den ensomme ulven i forbindelse med Behring Breivik. Det er alltid en fare for at man havner i ytterkanten hvis man befinner seg helt utenfor samfunnet. Sosiale medier har mye av skylden.
Ingen er tjent med at samtaler flyttes inn i lukkede fora. Det burde vært mer åpenhet, så man fanger opp de ulike holdningene som finnes, så ytterpunktene ikke kan komme som et sjokk igjen. Åpenhet er nøkkelen, og det er derfor jeg har skrevet denne boken.
- Les også:
- Les også:
