NRK Meny
Normal

Må homofili være et problem?

I høst er det kommet flere utgivelser om «problemfri homofili». Altså; homofile romanfigurer som ikke har trøbbel med legningen sin.

Martine Næss Johansen

SKEIVT GENERASJONSSKIFTE: Martine Næss Johansen. Den unge forfatteren som skriver om «problemfri homofili».

Foto: Glenruben

Hvorfor kommer denne litteraturen nå? Er det lettere å være «skeiv» i dag enn for ti år siden?

Vi svarer på det siste først: Ja.

  • Ifølge en forskningsrapport fra Uni Helse i Bergen fra 2013 mener de aller fleste LHBTIQ-personer at «deres seksuelle legning er en berikelse».
  • (LHBTIQ: Forkortelse og internasjonal fellesbetegnelse for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, intersexpersoner og queer-personer.)
  • Andre tall viser at færre har selvmordstanker, og at flere kom ut av skapet i år enn i fjor.

Romanen «Enkle atonale stykker for barn» av Dag Johan Haugerud og den Brageprisnominerte ungdomsromanen «Slagside» av Heidi Sævareid er bøker som skriver seg inn i et såkalt «homonormativt univers».

Men. Det betyr ikke at det er enkelt å være homofil i dag – punktum.

Så hvorfor sier stadig flere bøker at det er det?

Ny litterær homokamp

Martine Næss Johansen (26) er «skeiv aktivist» og forfatter. Hun mener at bøker som tar for seg problemfri homofili er et innlegg i en ny generasjons homokamp, og ikke nødvendigvis et vitnesbyrd om hvordan det er å leve som homofil.

Å la en leser oppleve en skeiv karakter som et menneske med helt andre problemer enn det at hen er skeiv, er homokamp.

Martine Næss Johansen

– Jeg tror det er viktig for skeive mennesker å lese bøker som forsterker følelsen av at det er uproblematisk å være skeiv, både for å motarbeide homofobi og skeives frykt for omverdenen.

Med debutromanen «Hvite jenter kan ikke synge blues» ønsker hun å skape et pusterom for spesielt skeive lesere i litteraturen, der legning ikke dveles ved, men bare er.

Det gjør hun ved å konsekvent unngå diskrimering, tabuer og stigmaer knyttet til det være skeiv.

– Nytter ikke være politisk korrekt om det ikke stemmer med virkeligheten

Gerd Brantenberg

GERD BRANTENBERG, 1989: Gerd Brantenberg skrev seg inn i en tid der homofile hadde lite til ingen plass i den offentlige samtalen. I dag er det ganske annereldes. Likevel synes hun det er vanskelig å skrive om en problemfri hverdag som homofil

Foto: Knive, Per Erik / SCANPIX

Vi rykker en generasjon opp: Forfatter Gerd Brantenberg (75) debuterte i 1973 med romanen «Opp av jorden alle homofile», og har siden den tid vært aktiv i norsk homokamp.

Hun opplever at det er nærmest umulig å løsrive seg fra de gjeldene tabuene.

– Jeg skulle ønske at jeg klarte å la noen være homofile i bøkene mine uten at det handlet om det i det hele tatt, men det er et fåfengt håp.

Du kan ikke lage en nøytral kvinne, svart eller homofil karakter, nettopp fordi de er diskriminerte – og det lever de i.

Gerd Brantenberg

Skeivt generasjonsskifte

At Martine Næss Johansen skriver frem en litterær virkelighet som Brantenberg ikke ser på som sannsynlig, handler om et skeivt generasjonsskifte, mener Johansen. Ikke mangelen på homokampvilje.

– Vi er fra to generasjoner med helt ulik grad av skeiv synlighet. De som vokser opp nå, som min lille nevø, kan kanskje få se en skeiv Disney-prinsesse!

– Med flere synlige skeive som ikke nødvendigvis opplever grusomme skjebner eller sterkt selvhat, er det lettere for unge mennesker å like sin egen skeivhet.

– Da er det naturlig at litteraturen endrer seg.